ANDERSTJERN nordøst i Nordmarka har vært en viktig brikke i spillet om Oslos vannforsyning.
VANNVEI. Gjennom denne kløfta og røret midt i bildet ledes vannet «feil» vei – ikke mot Nittedal, men mot Oslo. Foto: VESLE-BERNHARD
SØNDRE ANDERSTJERN en vinterdag.
enne idyll i den nordøstlige del av Nordmarka er i virkeligheten en transitt-åre for mengder av springvannet bybefolkningen kaster rundt seg hver eneste dag. Idet jobbetiden i Kristiania mot slutten av 1800-tallet raskt drev opp folketallet og dermed behovet for vann, ble det i dette området foretatt en enorm omlegning av de naturlige vannveier i Nordmarka, som på den tiden for det meste tømte seg i Nittedal.
Men med en demning i Nordvannet ble dette utløpet blokkert, og gjennom et sinnrikt vest- og sydgående system av tunneller ble dette vannet omdirigert til Trehørningen og Helgeren. Fra søndre Anderstjern løper den første av disse underjordiske vannveiene – kun 44 meter lang, men essensiell. Arbeidet med forskjæringer og tunnel begynte i november 1906 og ble fullført våren 1908.
Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom lot oppføre her, sto på en gran på østsiden av forskjæringen mot Anderstjern. Om disse prosjektene forteller kjentmannshåndboka 1996-1998 detaljert. Det var tre poster med dette temaet i det heftet, som kan kalles Roenseterboka.
Anderstjernene – det er to av dem – ligger i forlengelsen av Elvann, rett ved idylliske Mago gård.
En annen, litt mindre gammel kjentmannspost lå rett i nærheten: Anderstjernbekken, i perioden 2002-2004.
ANDERSTJERN. Post 27 i perioden 1996 til 1998.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.