KJERKA har sitt navn etter seg selv – en diger stein som betraktet fra vest ligner en kirke med både spir og skip. Vi er her i en dal med flere navn, mellom Holoaseter og Katnosa.
KJERKETID når det er mye snø og ikke så tungt å falle.
I de mørke ukjente landskaper hinsides den nordvestlige utkant av Katnosa,et stykke opp Grasdalen AKA Målvikdalen. står en selsom sten som man kun har sett hvis er blant de få kvinner og menn som nøye kjenner disse marker.
Denne klippen har form som en landsens kirke, og strekker sitt smale spir opp mot den høye himmel, lik de dystre graner som formørker dens omgivelser. Visstnok er dette kirketårn besteget, men jeg vil si at denslags aktiviteter kun er for de nervesterke.
Til denne skaperverkets katedral fører den merkede sti ned den skyggefulle dal til Katnosa fra den store Holoaseter, ikke langt fra Skarvevandet og Tverrsjøen. Mange kalder denne dal Målvikdalen etter den bukt, der som en gammel kjerrings tynne, lange finger peker ut av den store sjø. Andre sier Grasdalen, som i den nærliggende Grasdalsputten like ved, og især den ville, uveisomme Grasdalskollen som ruver over denne mark.
Vinterstid tør jeg trygt anbefale å ta denne vei opp fra Målviken, for den som kommer på ski ned fra seteren vil knapt ense den store klippe på høyre hånd hvis farten er stor, hvilket den lett blir i dette steile strøk.
KJERKA. Post 22 i perioden 1996-1998, Roenseterboka.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.