DAMMEN PÅ ØSTRE LANGTJERN under Oppkuvens lange rygg er i dag kun en av de mange idyller langs det travle spor mellom Løvlia og Sørkedalen, men spilte i sin tid en sentral rolle i den halsbrekkende tømmerfløting i disse strøk.
VINTERFINT på Langtjern.
Ingen stokker kom over Langtjern, men de ekstra vannressurser som fremkom ved å demme det opp til et såkalt bakvann, ble tappet for å lette fløtingen lenger nede, nærmere bestemt i Tverrelvens besværlige løp nedenfor Lysedammene. Dette ble gjort i 1880-årene.
Men demningen står i dag åpen. Langtjern er nesten delt i to. Kjentmannsboken for den gyldne periode 1996-98 forteller at det her finnes rester av en kabelbro som i sin tid betjente en hytte på nordsiden av kanalen mellom vannene. Men hytten brant ned for mange år siden, heter det i dette utmerkede skrift.
POSTEN hang høyt og var sur å nå i mørke og sludd.
Dette ser man best i de varme sesonger. Men på den mørke februareftermiddag jeg først kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard, var det ingen spor å se efter disse aktiviteter. Vi var en route fra Ringkollen via Fleske-Lars’ sommerhule , og den gruelige, upreparerte opstigning i sludd og tåke fra Sandviken i Storflåtan, hadde langt på vei gjort det av med mine krefter. De store snømengder som preget denne vinter gjorde demningens bestigning og postens erobring til en risikabel affære, idet jeg utløste flere små skred i forsøkene på å nå opp til treet der klippetangen henger.
Endatil frøs på dette sted min skibinding som om Lucifer selv skulle ha rørt ved den i tusmørket. Kun fr. Vesle-Bernhards kompetente knivbruk frelste meg i denne natt fra å stå på én ski ned de vederstyggelige kneiker til Skansebakken, og komme for sent til bussen.
Dog skal det sies, at de elegante løyper i Oppkuvens vesthelling er et verdig alternativ til Heggelivannenes smukke flater, især når vi har klabbeføre.
DAMMEN PÅ ØSTRE LANGTJERN. Post 16 i perioden 1996-1998, Roenseterboka.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.