FJELLSETER stammer fra riktig gamle dager – både som stikryss, sommerbeite, kjentmannspost og litterær scene.
VINTERSKRUD. Fjellseter er blant de eldste på Krokskogen.
Fjellseter lever. Det sørger hyttefolket for. Den gamle seteren vest i Krokskogen fortoner seg idag som en koselig liten hyttegrend midt mellom Kleivstua og Løvlia. Fjellseter har vært seter for Bønsnes, Fjell og Leine på Røyse, og navnet har den fått etter gården Fjell.
Bernhard Herre var en flittig gjest på Fjellseteren. Hit kom han i kveldingen, tørst og sliten etter en lang marsj fra byen. Og seterpiken Ragnhild, «min blåøyde jente», åpnet så gjerne for ham. Herre forteller:
Herres bok, 1967-utgaven
Han hviler natten over i seteren, men deri er intet ondt. Mellom dette par er der et søsken-forhold, som den ensomme naturs genius har helliget».
Det ble slutt på setring her rett etter krigen, og de siste seterfolkene var Johanne og Anders Grønhella, ifølge historielaget i Hole kommune. Stikrysset her gir mange muligheter. I nord er det noen ganske få kilometer til Gyrihaugen. I vest kommer vandreren til Retthellseter og Kleivstua over Bukkehøgda. I øst går stien opp på Ingjerdsbrenna og i sør er det bare tre-fire kilometer ned til Mattisplassen.
SENTRALT. Herfra er stivalgene mange til alle kanter av Krokskogen.
I de fjerne 60-årene sto den opprinnelige kjentmannspost midt på seteren, rett ved skiløypa. Det var her Vesle-Bernhards mor utbrøt ved ankomst fra Kleivstua: «Å, er det ikke vanskeligere enn dette, skal nok også vi klare Kjentmannsmerket».
Det var den første kjentmannsposten noen av oss hadde sett. Siden fikk den lille familien mange ganger erfare at, jo, det er ofte vanskeligere. Mye vanskeligere. Men moro var det lell – det meste av tiden.
FJELLSETER. Kjentmannspost på gule kort på 60-tallet.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.