Ved ruinen av herskapelige Huldreheim

HULDREHEIM ligger vakkert til ved Ramstadsjøen i Østmarkas indre. Men av konsul Duborghs herskapelige hytte er bare sørgelige rester tilbake.

RUINERT. Bare fundamenter og knust takstein er tilbake av de fines tumleplass ved Ramstadsjøen i Østmarka.

POSTEN som kjentmannskomiteen i sin visdom etablerte ved Huldreheim.

Her ved Ramstadsjøen går et historiens sus gjennom tretoppene – fra den gang konsul William Duborgh (1860-1929) hadde sin fritidsbolig og jaktslott på odden nordøst i sjøen. I dag står riktignok bare ruinene igjen av den omfangsrike eiendommen, og naturen er i ferd med å ta eiendommen tilbake. Men mosegrodde fundamenter og knust takstein forteller likevel sin historie.
Even Saugstad forteller i sitt oppslagsverk Østmarka fra A til Å, om konsulen som gjorde Huldreheim til et samlingspunkt for sin tur-og friluftsinteresserte vennekrets. I likhet med kretsen som Young Fearnley-familien samlet i sitt jaktslott på ved Råsjøen var også Duborghs venner fintfolk og kuluturpersonligheter fra Kristiania. Hit kom kunstmalerne Gude og Skredsvig, skuespillerne Bernau og Kvist og komponisten Halvorsen. Huset og eiendommen ble kjøpt av Rælingen kommune i 1951. Ramstadsjøen var da regulert til drikkevann, og husene ble revet noen år senere.

Fintfolkets tumleplass. Men i mange glade år ville fintfolk ankomme hit fra Kristiania, enten på landveien fra Lillestrøm eller med båt på Øyeren til brygga på Årnes. Herfra ville turen gå med hest og vogn på veien oppover lia, der jeg i dag vandrer gjennom den grønnspraglede sommerskog, og med den bablende bekk i mitt høyre øre. Stien er her ofte myret og fuktig i sommersesongen, og lite hjelper det at jeg får en haglstorm i hue underveis.
Men det våte vær bringer fargene frem når jeg etter en drøy halvtmes marsj står ved bredden av den store sjø, og et tynt slør av damp gir dens blygrå overflate en egen karakter. Et helt annet hulderhjem!

VINTERBESØK på isen er også mulig. Foto: STEIN BOTILSRUD

Et nettverk av stier omgir Ramstadsjøen, sikkert til glede for de tause fiskermenn langs bredden. Nær ruinen av Huldreheim er det dessuten reist en røslig huk til glede for turfolket, med kakkelovn og det hele. Dessverre besøkes den også av slike som lar søppelposen og engangsgrillen ligge igjen.
Varmt vil jeg anbefale å gå i de sjøfarende gjesters fotspor ned til Øyerens bredd. Var det ved den enkle betongbryggen her de kom i land, eller var det kanhende litt lenger opp i elven der det i dag er en liten marina? De vakre våtmarker her kalles nå Sørumsneset og Nordre Øyeren naturreservater, og har et rikt fugleliv.

HULDREHEIM. Post 43 i perioden 2000-2002.