En hilsen fra den andre Kolsåstoppen

NORDRE KOLSÅSTOPP sett fra det lille Setertjern ved åsens fot. Den nordre Kolsåstopp. Den er nok mindre kjent enn sin profilsterke slektning i sør. Foto: EILIF EGGEN

OVENFRA og ned til Setertjern.

Kjære kjentmannskollega, i blant kribler det så vederstyggelig i bena at det bare er å gi seg over, finne et passende turmål og gi seg i vei. Nylig fant jeg således ingen annen råd enn å avspasere en halv dag og gi meg kjentmannsposter i vold. Siden det allerede var langt på dag og bare få timer til midtvintersmørket falt på, måtte det bli en post som ikke lå så altfor langt unna en parkeringsplass. Valget falt på post 7, Kolsåstoppen nord. Vel oppe ved Skisenteret falt snøen tett med null sikt og jeg så for meg en lite utbytterik tur med hensyn til den fine utsikten jeg visste var fra posten.
Men man har jo lært å tenke positivt. Og ganske riktig, midt oppe i lia ved slalåmbakken lysnet det betraktelig og optimismen steg flere hakk. På posten var været riktig så bra om ikke strålende og Drøbaksundet lyste mot meg i det fjerne. I det hele tatt er utsikten fra denne posten helt nydelig.

Kolsåsmassivet er grundig beskrevet i Trygve Christensens ypperlige bok «Bærumsmarka før og nå». Her har mennesker gjort så mangt i uminnelige tider, fra vardevakt til våre fjellklatring. Mestertyven Ole Høiland skal ha skjult sitt bytte her etter at han lettet Norges Bank for 64.000 spesidaler natten til 1. januar 1835. Her myldrer av skrømt og troll, og Theodor Kittelsens Kolsåstroll er blant de stedlige kjendiser. Kittelsen har også laget det gruoppvekkende bilde «Heksene paa Kolsaas».

Kolsås er ingen vulkan, og Sætertjernet ikke noe krater, som noen hevder og tror med bestemthet. Men toppen av Kolsås består av to størknete lavastrømmer, med basalt under rombeporfyr.
Trygve Christensen: Bærumsmarka før og nå

ØSTOVER. En utsikt til.

Kolsås Nordre var kjentmannspost også på blå kort i 80-årene. Min gode venn hr. Møst forteller meg, at da han i sin ungdom var trafikkbetjening på Kolsåsbanen, vandret han iblant hit opp og inntok matpakken ved Sætertjernet når han hadde de langtekkelige delte vakter med tre-fire timer fri mellom kjøring i rushtidene.
På Kolsås var det også en post i perioden 1994-96, post 8 Gråmagan. En rask sjekk i det gamle kjentmannsheftet avslørte at jeg den gang hadde hoppet bukk over den posten; det sa seg selv at denne fadesen måtte rettes opp ved denne anledning.Det går faktisk blåmerket sti melleom disse to postene.
Jeg vil på det sterkeste anbefale Dem et besøk til Gråmagan når De besøker den nordre toppen, naturligvis en dag med topp vær og sikt. De vil så visst ikke angre.

Med vennlig kjentmannshilsen, EILIF EGGEN

KOLSÅSTOPPEN NORD SOM 2000-ÅRSSTED var kjentmannspost i perioden 2000-2002.