Ensom magi på Fjellsjøhøgda

FJELLSJØHØGDA er en kjempe langt nord i Nordmarka. Den krever innsats fra sine gjester, men belønner dem rikelig.

TOPPENS utsikt mot Fjellsjøen og så videre.

Fjellsjøhøgda ruver i terrenget nord i Nordmarka. Dens lange rygg står som en mur sørover mellom Gjerdingen og Fjellsjøen. «Alle»har sett den, men hvor mange har vært oppe på den? Neppe mange, utover en sjelden ensomhetssøker – og de som tar Kjentmannsmerket.

OFFPISTE herfra, farvel til Grøntjern.

Her var det blekkpost på blått kort i 80-årene og ny post i perioden 2006-2008. Vi er nå trygt plantet i Johannes Dahls terreng, og det er lett å fornemme turgleden i hans lille bok fra 1942 om oppvekstens turer i Nordmarka. Men dette er farlig lesning; en vakker marsdag er jeg selv på vidvanke utenfor de merkede løyper, på vei opp til Fjellsjøhøgda.

PÅ TOPPEN, ved restene av det trigonometriske tårnet.

Det er lett å bli inspirert av Dahls kjærlighetserklæringer til disse strøk. Familien hans disponerte en hytte sør i Fjellsjøen.
Jeg tar den morsomme Grøntjernløypa østover fra hovedsporet mellom Bislingen og Gjerdingen, over Grøntjern og Svartbekktjern.

VARDEN kikker såvidt opp.

Her ved Fjellsjøhøgdas føtter er det mindre bratt enn jeg hadde trodd. Men det er lett å havne på feil ås: Fjellsjøhøgda har to rygger i nord med et skar imellom, og deler seg også på sørflanken.

Første gang jeg tok meg opp denne veien var det fortsatt liv i Bislingen Fjellstue, og jeg kunne høre musikken fra alpinanlegget som fjellstuens folk anla i et forsøk på å få opp inntektene. Det er lenge siden, nå har disse bakkene bare sin egen musikk. Hakkespetten som trommer hissig på trestammene, og nordavinden som suser i grantoppene.
Postene som kjentmannskomiteen i sin visdom plasserte på Fjellsjøhøgda lå på på den østligste og høyeste ryggen, ved det trigonometriske punktet på 659 meter over havet. Det gamle tretårnet som markerte toppen er forlengst veltet og oppsmuldret. Gjennom disen, som Bernhard Herre kanskje ville kalt «italiensk luft», ser jeg mot Romeriksåsene og ned mot Grua. Mot Hadeland er utsikten best fra en liten varde der terrenget knekker nord og ned. Utsikten mot Gjerdingen må jeg derimot lete vel og lenge etter; gammelgranen vil ha den for seg selv selv, og de glatte, bratte klippekanter her oppe holder jeg meg langt unna på denne årstiden.
Dessuten har jeg annet fore på denne dag, hele Fjellsjøhøgda vil jeg sette til livs, med Karussputten til dessert. Her er en fest å ferdes; inne på høydedragene nyter jeg godt av store, åpne myrer kranset av blid furuskog. Terrenget går nærmest i gigantiske trappetrinn nedover.
Og endelig står jeg på en skrent og ser ned på Karussputten. Karuss er en fisk med spesielle egenskaper, som Vesle-Bernhard beskrevet ved besøk til den mer kjente Karussputten i nærheten av Blankvann i den bynære delen av Nordmarka.

Som Dahl skriver, ligger denne Karussputten på et platå som er en utskyter av Fjellsjøberget. Jeg tar meg forsiktig ned på isen, det virker bunnfrosset selv så sent på vinteren. Ikke et menneske her uten meg, ikke et skispor, ingen bålrester. Og ikke en lyd, uten den som stundom kommer når hakkespetten, en stor en må det være, durer i vei på tørrstammene.

Fra Karussputten kunne Johannes Dahl stå som en villmann på ski ned brattbakkene til Gjerdingen, gjennom tykk granskog. Det forteller han i hvert fall selv. Men i dag går det vei bare noen hundre meter ned i lia – og vinterstid fører den bredøypa fra Svartbekken til Rajebråtan.
Her er terrenget åpent og fint, med lave furutrær. Det er enkelt å ta seg frem til østkanten. Der, for mine slitne føtter ligger Fjellsjøen og brenner i vårdisen. Siden går jeg vestover, forbi Karussputten og opp på 558-toppen. Herfra er utsikten over Gjerdingen uovertruffen, nesten umulig å rive seg løs fra.
Siden denne magiske marsdag, en påskemorgen var det visst, har jeg flere ganger oppsøkt dette sørlige partiet av Fjellsjøhøgda til ulike årstider. Lyset, fargene og minnene varierer. Bare én ting er konstant: Andre mennesker har jeg aldri sett her.

FJELLSJØHØGDA. Kjentmannspost i perioden 2004-2006.