BOGSTADSETEREN kan være ualminnelig vond å finne, for her er kun få og beskjedne spor etter mennesker. Steder som den glemte og gjengrodde Bogstadseteren gjør at kjentmannsmerket virkelig kommer til sin rett.
GLEMT SETER. Her gjelder det å bruke fantasien.
et er et uttrykk som heter at man «ikke ser skogen for bare trær.» («Can’t see the forest for the trees» lyder den engelskspråklige versjonen.) Trærne kan ofte ta oppmerksomheten vekk fra mer enn skogen. Kulturminnene, for eksempel.
Etter 100 år uten menneskelig stell ser man ikke lenger innmark, kjøkkenhager og grunnmurer – bare trær. Bogstadsetra er i denne kategorien.
I den høye, tette granskogen oppe i Fyllingslia må man aktivere en uvanlig livlig fantasi for å se for seg jordbruket og bjellekuene som i sin tid preget området. Bogstadsetra i våre dager påkaller nok heller følelsen av å ha gått seg vill, enn å ha nådd et mål.
Det er i slike stunder kjentmannspostene virkelig kommer til sin rett. Det som ligner en mosegrodd haug med steiner har engang vært et hus og et liv, og turen i skogen får mening.
BOGSTADSETRA
Post 31 i perioden 2008-2010
(There’s really not much to see here at this overgrown former «seter,» or high-elevation grazing site. The post is also hard to find, but forces the hiker or skier to use one’s imagination and think about what life was like here more than 100 years ago.)
Kart: Oslo Nordmark. Start: We took the post while skiing through marka from Stryken. Nearest parking is at Sørkedalen skole. Close to Kikut.
Diskusjon i Kjentmenns forum
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.