En skikkelig røverhistorie på Nautsundkollen

JANHULA er navnet kjentmenn har gitt denne sammenhopningen av kampesteiner. Dette var gjemmested og hjemmested for en vaskeekte røver, komplett med liggebenk og kaffe-Lars. Her levde en viss Jan, også kjent som Fleske-Lars. Han knabbet kjøtt og annen mat fra gårder og setre, og gjemte seg her.

USSEL BOLIG. Det lave hulrom under en kampestein. Her skal røveren Jan ha holdt til mellom sine tyvetokter til egnens setre og småbruk. Foto: VESLE-BERNHARD

ulen er ingen staselig grotte slik Ali Baba kunne flotte seg med; den er mer et hulrom under en kampestein. Men for den som vil skjule seg i de dype skoger, gjør den såkalte Janhula nytten. Den ligger i et felt med store steiner, og åpningen vender bort fra stien som går like forbi. Her kan altså vandreren passere uten den minste anelse om dette gamle skjulesteds nærvær, hvis man da ikke er blant de kjentmenn og kjentkvinner som nøye kjenner disse marker.

Om hr. Jans røverkarriere beretter kjentmannsheftene i detalj. Han skal også ha vært kjent som Fleske-Lars, idet han spesialiserte seg for å stjele kjøtt og andre matvarer fra setre og gårder i distriktets skoger. Han skal også ha hatt tilhold i Fleskelars’ sommerhule, et lignende krypinn lenger sør, på Lortholkollens vesthelling ned mot Spålsveien. Der var det kjentmannspost i perioden 1998-2000. Til sist ble han pågrepet av folk fra Langlia gård i Nordmarka. De overleverte ham til lensmannen på Ringerike, og ingen hørte noensinne mer fra Fleske-Lars.

UNDER STEIN. Ingen grotte, men en sammenhopning av kampesteiner hvorunder et hulrom har oppstått.

Nautsundkollen lar seg lett bestige til fots på den blåmerkede sti som går over hele åsens rygg fra sør til nord. Men følger man bare stien, går man glipp av denne veldige åsryggs virkelige skatt: Den fantastiske utsikt fra østpynten, som frembyr et Nordmarkspanorama av de virkelig sjeldne. Herfra ser den heldige vandrer rett ned i Spålens blå dyp og dets smaleste punkt, det såkalte Nautsundet. Naut er et gammelt uttrykk for husdyr. En teori om dette merkelige navn er at gjetere på seterveien lot dyrene krysse Spålen her. Men dette virker som et vanskelig terreng å drive «naut» gjennom, for Nautsundkollens østvegg er bratt og vill i det meste av sin lengde.

Det beste utsiktspunkt er ikke lett å finne, da et streif på måfå øst for stien fort kan føre til at man kommer for lavt, og i verste fall også til kanten av steile stup. Følger man derimot stien til det høyetse punkt og deretter GPS til de nedenfor angitte koordinater, blir avstikkeren hit den rene sjarmør-etappe.
Nautsundkollens panoramautsikt over Spålen burde alle se en gang i mellom, og ingen bør være overrasket om det en dag dukker opp en kjentmannspost på dette punkt. Når det er sagt fremgår det av Kjentmannsboken 2018-21 at en delegat fra bokkomiteen ble sendt hit for å finne et nytt tema for en post på Nautsundkollen, men kom tilbake med Janhula enda en gang.

JANHULA
Kjentmannspost nr. 18 i perioden 2018-2021. Også post 1990-92 og 2008-10. Kart: Oslo Nordmark. Start: Jonsetangen (P), Tverrsjøen (P)
Østutsiktens posisjon:  N 60° 09.032 E 010° 30.427. Geocache