TJUVÅSEN ligger rett forut for den som er så heldig å kunne reise ned Bundefjorden med båt. Omvendt får vandreren herfra et sjeldent blikk opp fjorden mot byen og Holmenkollåsen. Turen til Tjuvåsen frembyr en rekke attraksjoner av historisk og naturmessig art for de kjentmenn som vet å ta seg tid til mer enn å stemple og løpe videre til neste post.
FJORDGLØTT fra Tjuvåsen mot Bundefjorden og Holmenkollen. Foto: MORTEN MØST
rogn historielag har skiltet og rødmerket en utmerket sti i dette området. Den begynner i Fløyspjeld ved riksvei 156, der det er et steindeponi, og tar seg raskt sørover og oppover. Ved den lille Nymølledammen går en umerket sti opp på den større kollen i vest som heter Nymølleåsen. Denne uforstyrrede ås kan man med fordel ta en avstikker til, for turen til Tjuvåsen er ellers av det korte slag.
SKILTINGEN lyser opp i den dunkle høstskog.
Stien går opp på Tjuvåsen fra vest og er tydelig merket helt frem til kjentmannsposten. Den står ikke ved utsikten, men ved åpningen til en dyp gruve. Kvarts er blant de verdier som er blitt hentet ut her, men verdiene var visstnok ikke store nok til sikre profitabel drift. Ennå ser man denne gilde sten blinke hvitt i Tjuvåsens mange taggede fremspring.
Den nordvendte utsikt mot Bundefjorden og byen er det overlegent beste sted for en rast. Her kan vi sitte og tenke oss hvordan bygdefolket søkte tilflukt her i denne naturlige borgen med eiendeler og husdyr når tyver og illgjerningsmenn nærmet seg. Det lokale Frogn historielag, spekulerer på sitt nettsted hvordan slike trefninger kan ha gått for seg i de tidlige århundrer etter Kristus.
MERKESAK. Kjentmannsposten med Frogn Historielags rødmerking og orienteringspost.
Kjentmenn med en viss fartstid kan dessuten mimre om tidligere besøk ved fjordnære poster som Kruttmølleåsen, eller sist vi stemplet i traktene sør for Nesodden, på Måren.
Men den som besøke om høsten, skal ikke bli sittende for lenge, idet man her oppe lett blir kjent med den residerende hjortelusflue – en fet og aggressiv representant for arten. I stedet tar vi oss ned vestlien igjen, og fortsetter sørover på den rødmerkede sti. Det er bare en kort vei til Nymølla, en av områdets tre møller som malte korn for folk i Frogn, Ås, Hvidsten og Vestby. Her står store steinmurer og andre installasjoner fortsatt, sammen med diverse skrot som drittfolk har dumpet her inne.
KVARTS lyser opp på Tjuvåsen.
Vi fortsetter ned skråningen mot øst og står snart midt i det største vidnesbyrd om tidlig industrialisering av disse strøk. Et godt bevart akvadukt, eller vannrenne, leder flere hundre meter avgårde langs Årungselven, parallent med bilveien på motsatt bredde.
Her ble det omkring 1890 anlagt et høvleri, og senere et teglstensverk (produksjon av murstein), og vannrennen ble bygget for å sikre bedre og jevnere tilgang på vannkraft. Vi følger akvaduktet til sørenden og åpningen på et turbinrør. Det frister ikke å ta seg ut den veien, men med noen list og lempe kan man herfra komme seg greit ut av vannrennen, og tilbake til steindeponiet og riksveien.
DEN ANDRE SIDEN. I det gamle akvadukt øst for Tjuvåsen – et godt nachspiel etter posten.
GRUVEN PÅ TJUVÅSEN
Post 50 i perioden 2010-2012. Liten kolle med bygdeborg og fjordutsikt.
Kart: Oslo Østmark. Start: Fløyspjeld eller Breivoll friområde (P)
Diskusjon i Kjentmenns forum * Geocache
Kruttmølleåsen, ja… Etter turen der hadde jeg mitt første møte med en hjortelusflue. Det var tider.