Ville veier til Vensåskollane

HØSTPROSPEKT betraktet sørover fra Vensåskollame i Lommedalen. Foto: Fr. VESLE-BERNHARD

VENSÅSKOLLANE er navnet på en lang ås som strekker seg fra sør mot nord litt nordvest for Burudvann. Den kan bestiges kort og brutalt fra By eller Tobonn i vest, eller på mer improviserte ruter sørfra og østfra med utgangspunkt fra Burudvannet.

MOTSATT VEI. Utsikten nordover.

å den flammende høstdag jeg sist kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard, lå Bærums bygder og brente for våre føtter, og den lave sol speilet seg hvitglødende i fjorden. Vår vandring hadde startet i folkemøljene ved Burudvannet, men snart var vi oppslukt av den tause granskog, som duftet av etterår og forfall. Her må vandreren vokte seg vel for slepe stener og røtter, men kan finne godt fotfeste på den tykke chartreusegrønne mose som denne egn eier i overflod. En skiløype ledet mot nord på skrå opp Vensåskollens østvegg. Vel oppe bar det videre nordover, helt galt avsted. Dog fikk vi her et se et vakkert høstpanorama over Lommedalens nordligste egn.

Sti etter sti.
Stien fortsatte her nedover og var således nytteløs, men etter noen minutter i villnisset plukket vi opp det jeg tror er den i kjentmannsheftet beskrevne rute fra Lommedalsbanen i området By-Tobonn. Denne fulgte vi uten videre besvær rett sørover. Den  blendende sol fylte den tette skog med skygge, og vår gange mellom egnens ranke graner ble som en ferd i mørke tunneller.
Én fordel med å få den lave høstsol i denne vinkel er dog at man lett får øye på de flyvende uhumskheter kjent som hjortelusfluer. For bare ti år siden var denne art av insekter ukjent nord for Østmarka.
Men nå er disse plageånder overalt på ferde i Oslomarkene for å meske seg med vandrerens blod. Intet insektsfordrivende preparat hjelper mot dette vemmelige krapyl, og selv om man grundig kjemmer dem ut av sitt hår ved endt vandring, kan de komme krypende ut av jakke og ryggsekk i flere dager etterpå, og suge seg fast i overalt på menneskets overflate, fra hårfestet til sideflesket til de privateste steder.

VESTOVER mot Lommedalen.

Unikt panorama.
Men disse besværligheter var fort glemt da vi etter fire og en halv kilometers vandring kom frem til den kjentmannspost som friluftsorganisasjonene i sin visdom har plassert ut på denne ås. Beliggenheten for denne post er ualminnelig velvalgt, og likevel selvsagt, da det kun er fra Vensåskollenes sydligste pynt man har dette unike panorama – sørover utover Bærum og fjorden, og over Lommedalen som ligger i vest og nord. Ikke minst har vandreren herfra et uvant blikk på Kolsåsmassivet, hvor spesielt Lille Kolsås, kjent som Kløverkollen, trer frem i en smigrende vinkel. Tenk at det bare var ifjor vi var der og stemplet på post 8 for perioden 2008-2010!

Utsikten minnet meg også om det sterke panorama som jeg flere ganger har hatt det privilegium å oppleve fra Jordærhaugen, noen kilometer lenger nord, som var kjentmannspost i perioden 2000-2002. Også der oppe benytter kartet en flertallsendelse som utfra gjennomsnittsbæringens dialekt virker totalt usannsynlig i våre dager – kartet snakker om Åmotkollane, slik det gjør om Vensåskollane, som om vi skulle være i Vestfold eller innover der.

Etter niste og fotografering forsøkte vi en mer direkte rute tilbake mot Burudvann, men befant oss snart i særdeles bratt terreng som krevet den største årvåkenhet, samt flere omveier rundt tett vegetasjon og i overkant bratte hellinger. Selvsagt kom vi ned, slik vi var kommet opp, men om både turen og returen må vi innrømme at våre veivalg knapt var av de klokeste.

VENSÅSKOLLANE
Post 9 i perioden 2010-2012. Også kjentmannspost på blå kort på 70- og 80-tallet.
Postens posisjon: N 59° 58.704 E 010° 29.705
Kart: Oslo Nordmark. Start: Burudvann eller By/Tobonn
Geocache * Diskusjon i Kjentmenns forum