HAKKLOKROKTJERN. Navnet oser av villmark, og ved Hakklokroktjern i Nordmarkens dyp er vi langt fra det meste. Men selv dette fjerne tjern bærer historiske spor – nærmere bestemt av femmilas skispor, som en gang gikk over dette vakre tjern på Kikutmassivets østhelling.
FUNNET. Ved posten på Hakklokroktjern. Foto: VESLE-BERNHARD
en mørkladne vinterettermiddag jeg første gang søkte villmarkens fornemmelser i dette lite påaktede strøk, lekte jeg lenge med tanken på å nærme meg Hakklokroktjern off-piste gjennom det jomfruelig nedsnødde terreng. Jeg var nemlig kommet den rødmerkede vei fra Nordmarkens høyeste nord, via Sandungen og over Kikutmassivet og ned en gammeldags villmannsløype fra Sandungskroktjern.
Men jeg lot tanken falle, og fulgte den brede vei ned Kikuttoppens sørhelling til jeg fant Puttedalen og dens åpning mot nordøst. Denne intime dal er kanhende den adkomst de fleste velger; veien hit stikker nordover like ved Kikutstua. Her traff jeg også et par halvrustne herrer som tvilrådig testet et tunggått, tarvelig skispor langs en nedsnødd skogsvei; de virket usikre på om det virkelig førte mot det som med ett ble vårt felles mål i det vikende dagslys. Opp dalen passerte vi like under den ensomme Middagskollen, der få andre enn spesielt iherdige geocachere setter sin fot i våre dager. Kun en gang hadde jeg selv vært der oppe, og jeg husket hvert stavtak opp den bratte li, til forblåste plateaux der blygrå himmel og de store markasjøers like blygrå flater møtte øyet på alle kanter. Historien fortsetter under bildet.
SOMMERTID. Ved Hakklokroktjernets hemmelighetsfulle sørende i 2013, like ved utløpet til løken der det syv år senere kom en ny kjentmannspost. Foto: VESLE-BERNHARD
il sammenligning er Hakklokroktjernet relativt ofte besøkt, både for sitt gode fiske og den idyllisk beliggende leirplass på nordbredden. Og selvsagt for de utmerkede poster som kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert på dette sted, senest som post 26 i perioden 2020-23. Vi er her vestenfor skispor og sykkelvei forbi den mektige Hakkloa, og høyere. Samtidig er vi østenfor de krevende traverser over Kikutmassivet, og betydelig lavere enn disse. Turen til Hakklokroktjern fører oss dermed inn i et strøk som er skjult for andre enn de kvinner og menn som nøye kjenner denne dype, hemmelighetsfulle skog.
Kjentmannsposten lot seg enkelt avdekke, prominent som den sto på en sydvendt odde. Det viste seg nå at mine to følgesvenner var politisk interessert, og ønsket å dele diverse konspirationsteorier. Men det er en annen historie.
De to herrer holdt seg også til den fundamentalistiske turgåertradisjon: mens jeg fulgte mine egne spor tilbake til den rødmerkede rute mot byen, fortsatte de turen langs den nedsnødde vei, mot den stigende åssiden, mens søndagsskumringens melankoli la seg omkring dem.
HAKKLOKROKTJERN
Post 30 i perioden 2008-10. Også kjentmannspost i perioden 2020-23, ved løken i sørenden av tjernet.
(This post is set up on the edge of a remote little lake in the heart of Nordmarka, far from the nearest road, parking place, train or bus stop, so requires a certain amount of energy to reach.)
Kart: Oslo Nordmark. Start: Maridalen, Hakadal
Postens posisjon: N 60° 05.862 E 010° 39.777
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.