Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator Update cookies preferences

Hva Johannes Dahl så fra Kjerkeberget

Mange har beskrevet utsikten fra Kjerkeberget, men det er neppe noen som på en vakrere og mer presis måte har satt Oslomarka i et større Østlands-perspektiv enn Johannes Dahl. Dette er et utdrag fra det avsluttende kapittelet i «Nordmarka – eventyr og eldorado», som Dahl ga ut i 1942. Her beskriver han langt på vei Stormarka, lenge før noen hadde drømt opp begrepet.

Johannes Dahl – offiser, idrettsleder og marka-forfatter.

jente åser hever seg opp over skogen. Kikut i sør, som stenger for Tryvannshøgda og åsene omkring fjorden. Mellomkollen og Vaggesten i Maridalen. Den skogkledde Eriksknarten og Varingskollens hvelvete svaberg. Skinskatt, vill og forreven, tett ved oss i øst, og lenger ut mine gamle venner Bukollen, Fugleknartene og Rundkollen på østsiden av Hakedalen. Paradis lenger nord. Over Katnosa ser jeg Fjellsjøberget, rett over en snipp av jordet i Gjerdingen. Vestover Ringkollen og Oppkuven, mektig og massiv. En ser alt.
Og ikke bare av Nordmarka. Det er nok ikke mange dager i året utsynet er så fritt og vidtrekkende som det var denne speilklare morgenen. Ingen sky eller tåkedis stengte øyet. Langt i det fjerne tapte landet seg i jordens runding.Forbi Kikut ser vi lave åser langt ut gjennom Østfold. Forbi Varingskollen en dyp blåne, hvor en liten klar kolle står mot himmelen. Det er Varåsen i Tøogstad, langt bortenfor Øyeren. Forbi Paradis den høye ryggen av Skreia, som stuper i Mjøsa. Hvalebykampen og Sølvsberget i Gran synes så nær ved, når en tenker på at åsene derute er åser i Vardal og Biri. Lenger vest har en Synsfjellet og Skaget, grimet av snø, og ennå litt vestenfor, langt, langt borte i uendeligheten, en ørliten blå tagg mot himmelranden. Det er toppen av Bitihorn.
Den snøkledde ryggen av Norefjell hvelver seg over Ringkollen. Men Oppkuven stenger for Gausta og fjellene i Telemark.
Til slutt møter øyet igjen Sandungs-Middagskollen, som ligger midt imot oss med tusen farger, og drypper dråper av gull ned i Sandungen.
En blir trollbundet av naturens eventyrlige prakt. Bildet av Nordmarka fester seg i ens sinn. Og bildet blir så mye verdifullere fordi en kan ha det med seg bestandig.

Speak Your Mind

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.