Pershusfjellets ville veier

PERSHUSFJELLET og dets markante profil frembyr til alle årstider et syn helt utenom det vanlige i Nordmarkens dype skoger. Den som også vandrer de lite brukte stier dit opp, vil bli belønnet med naturopplevelser av det ekstraordinære slag.

Et høstpanorama over Pershusvannet. Foto: VESLE-BERNHARD

å fjell strekker seg lengre og ruver mer over sine omgivelser enn dette, og ingen stup er mer svimlende enn Pershusfjellets østvegg, som styrter loddrett ned i skogsjøene som blinker lik et smykkekjede nedenunder.
Jeg sto en solrik senvinters ettermiddag ved Skarvevannets nordbredder. Fjellets blå styrtninger, stedvis dekket av et grusgrått ispanser, lar seg her betrakte fra den fortrinnligste av vinkler. Fra dets mennesketomme topp hørtes kun en rovfugls såre skrik. De færreste begir seg ditopp vinterstid, da ingen faste skiløyper dertil finnes, og terrenget er kupert så det holder.

Vinter-ekspedisjon 1. februar 2009. Foto: PÅL SCHAGE

Villskap.
Likevel finnes dem med tilstrekkelig villskap i nikkersen til slike forrykte eskapader. Blant dem er min venn som på dagen 40 år etter at han besøkte Pershusfjellets første kjentmannspost sammen med sin far sent på 60-tallet, vendte tilbake sammen med sin sønn. Selv kunne jeg ikke ledsage dem, men jeg sendte dem pr. SMS et haiku-dikt:

Gutten er blitt mann
Pershusfjellets lange rygg
ligger der som før

På fjellet en smellvakker sommerdag. Foto: VESLE-BERNHARD

Sommerstid er saken en ganske annen, spesielt etter at Den norske turistforening anla en blåmerket sti over fjellet fra nord til den i sør møter den mer etablerte blåsti mellom Finstad og Sinderdalen. Denne sti er ingenlunde ukontroversiell, da enkelte fremholder det syn at det utfordrende Pershusfjell med dette er blitt i overkant sivilisert.

Myr og kampesten.
Dog er her ville tilstander så det holder. Tallrike kampestener ligger henkastet på fjellets skråninger, og truer hist med å rulle over vandreren på hans sti. Der er gyldne myrer og kraftfulle blandingsskoger hvor ranke graner kjemper med krokede furutrær om territorium, og i alle himmelretninger de mest ekstraordinære utsikter noe fjell i Nordmarken kan fremby. Spesielt er denne kvalitet slående på den østlige side, der vandreren ser utover størsteparten av disse skogstrøk. Samtidig er Pershusfjellets rygg så smal, at den stødige, men myke sti vekselvis passerer det østlige og det vestlige panorama.

De beryktede tverrkast.
På Pershusfjellet gjelder den særegenhet, at en rekke svelg deler åsen på tvers i varierende dybder, som tynger gangen og krever årvåkenhet av vandreren. Slik deles videre fjellets rygg i tre eller fire markante topper som alle er på omkring 650 meter over havet. Den kjentmannspost som kjentmannsmerkets politbyrå plasserte her i 1990 og igjen, på det selvsamme tre, i 2008, ligger på en høyde omtrent midt på åsen, og rett syd for denne finnes en meget god rasteplass med kanhende den aller mektigste av utsiktene herfra.
Man kan med letthet fortape seg i dette unike terreng og gjør derfor klokt i å reservere så mye tid som mulig til å utforske dette enestående fjell. Hit kan man trygt medbringe sine nærmeste. Sist jeg besøkte Pershusfjellet, sammen med fr. Vesle-Bernhard, startet vi ved Tverrsjøstallen, brukte nær fire timer oppe på åsen, og vandret deretter opp Sinderdalen på en drøy time til. Da hadde vi så nøye sett oss omkring at det eneste vi fortsatt undredes over, er hvem Per var og hvor hans hus kan ha stått.

PERSHUSFJELLET 649
Post 22 i perioden 2020-23. Post 24 i perioden 2008-10, Også post 1990-92.
Langstrakt ås i nord i Nordmarka. Long ridge in Nordmarka’s far north.
Kart: Oslo Nordmark. Start: Tverrsjøstallen P. Parkeringsplassens posisjon: N 60° 12.601 E 010° 30.578
Følg bomvei fra Jevnaker opp Svenådalen, skiltet fra bensinstasjon, 40 kr.
Kjentmannspostens posisjon: N 60 11.429 E 01030.546
Geocache