MISTBERGET er ikke høyest i sitt område, men du verden så godt det synes.
HURDALSSJØEN beundret en høstkveld fra Mistberget. Fotos: STEIN BOTILSRUD
en høye bergåsen er synlig allestedsfra i det lavtliggende romerikske slette- og hauglandskapet. Den er noe øyet kan festet seg ved, virkelig en lindring for synet.
Slik omtaler H.O. Christophersen det stolte Mistberget i sin klassiker «Vandringer i Oslos Stormark» fra 1974. Den samme Christophersen som lot seg inspirere av Asbjørnsen da han satte kursen for den karakteristiske åsen mellom Mjøsa og Hurdalssjøen. Eventyrfortelleren hadde i sin tid beskrevet Mistberget som Øvre Romerikes «øientrøst» der han sto på Heksebergfjellet og skuet nordover.
Og visst er Mistberget synlig fra fjern og nær. Til tross for den relativt beskjedne høyden på 663 meter over havet identifiseres det tydelig selv fra Tryvannstårnet en klar høstdag.
På samme måte kan man naturligvis innta tårnet på Mistberget og rette blikket motsatt vei. Veien opp hit er ikke lang, rundt to kilometers gange hvis man starter på Lensmannsvangen eller Spetalen. Vil man starte nordfra, går det en 4 kilometer lang skogsbilvei inn fra Tisjø-traktene.
DEN STØRSTE. Utsikten fra Mistberget mot Mjøsa
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.