KJERRINGHØGDA med dets elegante tårn skal selvsagt besøkes på en klar dag. Herfra kan vi med litt flaks se fra Norefjell til Oslofjorden, og nyte Østmarka fra en uvant vinkel. Det eneste vi ikke ser er byen – den er som sunket i det grønne hav av granskog.
jerringhøgda lar seg lett besøke på blåmerket sti fra Bysetermåsan, og den maidag jeg sist kom her forbi var det godt besøk av store og små turgåere oppe i tårnet, der det omtenksomt er satt opp langbord og benker. Her kan man trygt planlegge for en lang lunsj, for utsikten er sjeldent god. Vi ser like til Jonsknuten og Blefjell, til Norefjell i nord og til en flik av fjorden i sør.
Før i tiden satt man ikke her oppe for moro skyld. Tårnet som opprinnelig ble reist på Kjerringhøgda mot slutten av 1800-tallet var blant de mange brannvakttårn som ble bygget i skogbrukets storhetstid. Her satt skogvokteren og speidet etter røyk. Brannvakttårnene illustrerer skogens og skogbrukets sentrale plass i datidens økonomi. De fleste er borte nå, og noen er gjenreist som rene utsiktstårn – for eksempel på Oppkuven og Svarttjernshøgda.
Men tårnet på Kjerringhøgda er opprinnelig, i den forstand at jernkonstruksjonen vi ser i dag stammer fra 1947, da det for siste gang ble reist brannvakttårn her. I utforming minner det en del om tårnet ved Måren på Nesodden. I senere år har det også vært kjentmannspost på Stikkvasskollen i Hurum, spm har et tårn i god stand.
KJERRINGHØGDA
Post 48 i perioden 2010-2012
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.