HÅKENSTADSAGA, eller snarere restene av den, pryder forsiden av Kjentmannsheftet 2012-2014. Med meget god grunn.
SAGPOST. Ved fundamentene av den gamle Håkenstadsaga. Foto: VESLE-BERNHARD
STED FÅ HADDE SETT. Nok en forside som ga markaekspertisen grå hår.
IDYLL Ved det hemmelighetsfulle Flåtatjern.
er i en lite besøkt avkrok av Romeriksåsene surret vannsagen tidlig i forrige århundre. Om dette glemte sagbrukets vekst og fall forteller kjentmannsheftet i detalj. I dag ser vi ennå store fundamenter langs elven som renner fra Flåtatjern.
Den høstdag jeg sist kom her forbi var det med start øst for Lunnertunnellen, med utsikt til Snellingshøgda hvor jeg ofte har søkt kjentmannsposter. Som mange andre på vei til Håkenstadsagen lot jeg være å følge håndbokens råd, og fulgte heller en krokete skogsvei vestover til den slutter like før et lite tjern. Her finnes kun en beskjeden sti som stundom unnslapp min fot.
Den nærmeste kilometer ble besværlig, da vandreren kun kan velge mellom myrlendt terreng eller tett skog. Jeg kom nå inn i Måratjern naturreservat. Her påtraff jeg også den raske bekk fra Flåtatjern og kunne følge den opp til fundamentene av sagen. Innunder dystre graner fant jeg så kjentmannsposten. Tilbake fulgte jeg den utmerkede sti som er omtalt i håndboken og som etterhvert tok meg frem til skogsveien og tilbake til start.
HÅKENSTADSAGA
Post 35 i perioden 2012-2014
Diskusjon i Kjentmenns forum
Kart: Oslo Nordmark. Start: Ø Lunnertunnellen på RV 35 (P)
Postens posisjon: N 60 16.464 E 010 43.309
Geocache: Kjentmannsmerket cover story
Et ualminnelig fint og stemningsfullt sted dette, med gamme industri og naturreserrvat side om side. Vannet som forsyner fossen er en perle. Skjønner godt at denne posten havnet på forsiden av den nye håndboka.
Jeg parkerte ved østre tunnellåpning og valgte en rundtur inn i reservatet. Men stien var vond å følge og meeget våt, så jeg var glad til da jeg støtte på siste del av stien/driftsveien fra Kalvedalen, som er omtalt i håndboka. Fulgte også denne tilbake, total lengde på rundturen ble seks kilometer.
Morten MØST, 4. September 2012
Ja, dette var et herlig sted. Jeg gikk fra østre parkering ved Brovoll. Etter der hvor skogsveien slutter og går over i en meget diffus sti, valgte jeg ganske fort å følge den lille elva opp til posten. og da sier det seg selv at det er kun langstøvler som gjelder i dette myrete landskapet. Tok en liten rast ved utløpet hvor jeg da hadde Flåtatjern blinkende i sola på den ene siden og fundamentene til saga på den andre. En innertier av en post som også er den nordligste i årets bok.
Jarle KARLSTAD 8. september 2012
Var på post 35 idag, søndag 9. september og jeg parkerte på den østre p-plassen ved bommen på Brovoll. Jeg fulgte rådene som sto i boken og gikk nordvestover i Kalvedalen forbi kolle (507) og holdt veien som gikk rett fram (eller svakt venstre) i påfølgende kryss mot Roa. På toppen av påfølgende bakke, tok jeg inn på sti til venstre (og tok da det opplakte valget til høyre ved neste stikryss) som førte meg tørrskodd til Håkenstadsaga og Flåtåtjernet. Dette er en vei som er noe lengre enn alternativet som flere her har valgt, men er et tydelig og tørt alternativ. Stien er merket av på kartet, men selve stien er umerket. 🙂
Sverre MYRSETH, 9. september
1349.7 in reply to 1349.6
I går gikk turen hit i nydelig vær. Fulgte samme vei til posten. Etter poststempling og logging i en fin boks like ved, tok jeg kaffepause på vollen med utsikt til Flåtatjernet.
Fra jeg forlot skogsbilveien verken så eller hørte jeg noen. Ser det er flere enn meg som aldri slutter å undre seg over hva som har blitt bedrevet på de utroligste steder for å få ut tømmer av skogen. Tilbake gikk jeg langs bekken for å få sett mer, hadde gummistøvler og var veldig glad for det. I det nordøstre hjørnet av reservatet stod det et oppslag om hva og hvorfor.
Det ble en fin liten runde og en sterk kontrast til Gåfossen i Leira som jeg besøkte etterpå.
Synnøve KJÆRSTAD, 16. september 2012
Valgte den svingete skogsbilveien fra bomplassen. Så fulgte jeg en umerket sti mot naturreservatskiltet. Ingen sti over myrområdet, men møtte stien igjen og fulgte den helt fram til kloppa og posten.
Etter sporene å dømme er det mange som har valgt denne ruten.
ERIK HAUGROS, 23. oktober 2012
Etter å ha vært på Paradiskollen kom jeg hit på lørdag – nok et paradis. Parkerte på vestre P-plass ved bommen og gikk litt østover for å ta veien opp Kalvedalen. Gikk den så langt opp i bakken at det kom en tydelig driftsvei/løypespor inn fra venstre. Dette fulgte jeg og kom snart inn på skiløypa som kom fra nord. Skiløypa fulgte stien og forsvant – kom igjen og forsvant. Den kan man ikke forholde seg til. Men driftsveien er fin, fulgte denne som etterhvert ble en sti som beskrevet i boken og gikk rett på setervollen og vannet. Her var det tydelige rester etter forgangen tid, postoppslaget står et stykke ned langs elva.
Tok samme sti tilbake, men klarte å miste stien så da ble det orientering for å komme mot nord og øst tilbake til veien. Kom inn på driftsveien igjen og tok samme vei tilbake. Mørket kommer fort nå, det var greit å ha kommet seg på veien. Men før det fikk jeg med meg solnedgangen.
Ingunn SÆTERVADET, 28. oktober 2012
Jeg har vært der i vinter (13. mars 2013).
Kom fra Grua. Over Langvatnet. Ikke noe problem så lenge det er is på vannet. Hvis isen er usikker så er det greit å ta posten nordfra (Brovoll)- da slipper en å gå over islagte vann.
Opparbeidet løype hele veien fra Grua til Brovol.
Beate HEILEMANN, 17. April 2013
Etter tur opp og ned til Paradiskollen måtte vi ta med oss denne posten også før den lange bilturen hjem.
Parkerte ved Brovoll og gikk myr-ruten til posten. Vi hadde støvlene med oss i bilen, siden vi er faste lesere av dette nettstedet og hadde fått med oss behovet.
Da vi var vel kommet opp til saga møtte vi Morten og Nina, og det var et hyggelig gjensyn.
Boken ble stemplet, Mortens åpenbare cache ble logget – og deretter var det kaffekoking før returen over myra til bilen. En flott post!
Hans LØWE LARSEN, 20. mai 2013
Jeg var der på lørdag, syklet veistykket fra tunellåpningen og vasset så gjennom myrpartiet. Sporløs ferdsel, men søkk vått …
På vei tilbake tok jeg en betydelig omvei: Nordre Korsvasshøgda. Sti-løst opp i villmarken til en flott, vardeløs topp. Ikke all verdens utsikt, men en stor naturopplevelse!
Pål SCHAGE, 16. juni 2014