DRITARHOLBERGET lokker med et av skogenes minst parfymerte navn. Det lokker også med en post som fører kjentmannsjegeren inn i noen av Krokskogens minst trafikkerte strøk.
ENDELIG: På Dritarholbergets topp etter mange tiårs fascinasjon over dets uparfymerte navn.
Foto: Fr. VESLE-BERNHARD
elt siden jeg begynte å lese kart, hadde jeg vært nysgjerrig på Dritarholberget, eller Dritarholhøgda som det også sto på noen kart. Det er jo et navn man legger merke til, og kanskje ikke helt kan la være å undres over. Visst lyder det vulgært, men det er i hvert fall kommet på kartet, hvilket er mer enn man kan si om for eksempel Dritrennberget.
Diverse dritarhol her på berget
Selv om kjentmannsturer mange ganger har ført meg til disse nokså mennesketomme deler av den sørlige Krokskogen, hadde jeg aldri stillet min nysgjerrighet. Men med den post som kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert her, har vi nå omsider en god grunn til å besøke Dritarholberget. Det skal til og med være en hemmelighet der, blir det påstått i kjentmannshåndboken for 2012-2014. Den fant jeg ikke da jeg forleden søkte hit i selskap med fr. Vesle-Bernhard. Men vi fant mange dritarhol på vår vei fra Tobonn i Lommedalen til denne obscure plett. Drit er nemlig et hederskronet synonym for søle eller gjørme, altså jord med for høy vanngehalt. Et annet slikt ord er lort, som garvede kjentmenn har kunnet fryde seg over på for eksempel Lortholkollen.
en første drit støtte jeg på i min omgåelse av Kampen, en gang et yndet turmål for bæringer, nå et privat sted som har tvunget frem omlegging av gamle stier til nytt og ikke særlig tørt terreng. Men denne drit var glemt så snart vi kom til det vakre Setervannet og kunne slå inn på Lohneløypa, som følger østbredden oppover. Denne fabelaktige sti begynner like etter en liten hytte, som har et dritarhol i en mer tidsmessig betydning av ordet, og som har det spesielle trekk at det er ved å falle sammen. Faktisk har jeg nesten aldri sett en utedass som er i så slett forfatning uten at den faller sammen.
Ingen sti leder til selve D-berget, som ligger nordvest for vannet. I etterpåklokskapens klare lys kan det tenkes at en oppstigning fra sør er bedre enn den vestlige, bratte og nokså bedritne rute vi fulgte vestenfra. Men opp kom vi da, selv om vi fikk nok av drit på klærne underveis. Utsikten fra kjentmannsposten er hovedsakelig mot vest og nord, og dessverre ikke så god da tømmerhuggeren sjelden oppsøker dette strøk.
Noen hemmelighet fant vi altså ikke, så vi utplasserte vår egen, med en gjestebok som jeg håper legioner av kjentiser vil skrive seg inn i. Den ligger i en boks som er godt synlig fra kjentmannsposten.
Enkelte kjentmennsker har for vane å ta alle postene ikke bare om sommeren, men også om vinteren, og jeg sier lykke til med å ta denne på ski. Vi andre kan med fordel benytte sommerhalvåret til denne øvelsen, for når snøen kommer er det jo ingen dritarhol å se.
DRITARHOLBERGETS HEMMELIGHET
Post 11 i perioden 2012-2014
Kart: Oslo Nordmark. Start: Lommedalen eller Sørkedalen
Geocache *
Diskusjon i Kjentmenns forum
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.