KULVEITANGEN ved Bjørnsjøen kan alle se, men hvem har vel vært der? Sånne som jakter kjentmannsposter. så klart.
VINTERMØRKE på Kulveitangen ved Bjørnsjøen.
vis den dypeste mening med Kjentmannsmerket er å friste oss vekk fra den slagne landevei, må posten på Kulveitangen være av det meningsfulle slaget. Hvem har ikke hastet forbi her på ski mellom Kikutstua og de bynære strøk, uten så mye som et blikk i retning av denne hyggelige furukledde tangen som pryder oset der vannet fra Fyllingen ankommer Bjørnsjøen med torden og brus? En av de fineste leirplassene i Nordmarka, heter det i Kjentmannsboka – og det tror vi så gjerne.
Men på den mørkeblå desemberdag vi først kom her forbi fristet det sant å si ikke så mye å slå leir – og den eneste som hadde satt spor etter seg her i det siste, var vår venn elgen. Neste besøk fant sted en februarnatt – og gradestokken var godt under ti kalde. Da var det kjekt å ha med litt ved.
Herfra er det fri sikt til Kikutmassivet og den tilhørende stue, vi ser tradisjonsrike Bonna også, og har den markante Hakklomiddagskollen midt i siktet. Kommer man over Bjørnsjøen i kano – noe alle burde gjøre iblant – er det også nærliggende å besøke «Øen» – en liten holme der tiltakslystne menn har dyrket frem den reneste lille edens hage.
Kulveitangen kan angripes fra flere kanter, men om vinteren kan isen rundt oset være av tvilsomt kaliber. Vi anbefaler å gå langt utenom råken og holde langs land hvis man kommer fra Kikutstua. Nordfra er det fristende å gå ned gjennom kraftgata, men der kan det ligge så mye rester av hogst at det er en tvilsom fornøyelse.
KULVEITANGEN. Post 30 i perioden. 2002-2004.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.