FALKENBERGET er den ville Hakklomanas forlengelse mot nord. Dette øde sted kalles også Fjelaleiken.
HJEMME HOS. Flere delvis sammenraste hytter finnes på Fjelaleiken og Hakklomana. Denne er helt på nordpynten, med utsikt mot Barlindhøgda. Foto: VESLE-BERNHARD
ordenfor Hakklomana ligger en enda mer vill og mennesketom ås. Fjelaleiken, står det på dagens kart, men på Bernhard Herres tid ble den kalt Falkenberget. Det var her han arbeidet seg opp mellom sine to møter med tømmerhuggeren i 1840-årene. Hadde det ikke vært for de mystiske «jaktslottene» som initativrike turgåere har bygget her oppe, kunne man være fristet til å tro at her ikke hadde vært folk siden Herres dager.
Traktene heromkring er noen av de villeste som finnes i Nordmarken. Kjempestore steiner ligger overalt henkastet på åsens skråninger eller sammenhopet i urer, dype revner skiller klippene ad, styrtende precipicer kaster seg like ned til elven.
BERNHARD HERRE: I Nordmarken
VINTERVILT. Over Fjelaleiken/Falkenberget en vinterettermiddag.
Falkenbergets indre er preget av krokfuruer, kampesteiner og grunne skar. Det er overraskende lett å ta seg frem, og selv om her er mye trær, er det mulig å gå glimt av utsikten mot Hakkloas mørkeblå flate. Tre ganger har jeg nå vært her oppe, til ulike årstider, og aldri sett andre tegn til liv enn kraftige tegn til elg.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.