I Bernhard Herres spor over Barlindhøgda

BARLINDHØGDA ligger flott til i kjeden av åser som skyter opp mellom Hakkloa og Helgeren.

UTSIKTEN  fra Barlindhøgda mot Hakkloa med Sauøya. Foto: VESLE-BERNHARD

 e ukjente landskaper som reiser seg nord for Helgeren og øst for Hakkloa er Barlindhøgda vel verd et besøk. Sommer som vinter er dens vide platå så godt som mennesketomt. Terrenget kan være krevende i visse partier, men er mer lettgått når man først er kommet opp.

Ved besøk den kjentmannspost som Kjentmannskomiteen i sin visdom plasserte her i perioden 2022-2024, var jeg så heldig å få besøk av selveste Dr. Schage, som kan dette med navigering og tindebestigning. Vi gikk opp fra øst, etter å ha syklet den lange Barlindveien til endes. Mange tror det var her Bernhard Herre overnattet i «den elendigste menneskebolig jeg hadde sett». Få meter nedenfor veien og snuplassen ligger en berghylle som stemmer godt med terrenget Herre beskriver i sin nøkkelfortelling I Nordmarken.

På toppen var det som ventet enda mer tilgrodd enn sist kom jeg her forbi. Det var med kleggen surrende rundt hodet en kvelende varm sommerdag, etter en ulendt oppstigning fra en liten vei som går rundt åsens sydlige fot og ned i Sandviksdalen. Denne gang var himmelen regntung og vandig, og velkomstkomiteen besto nå av knott i stykke skyer.
Var Bernhard Herre noengang helt her oppe? Det kan jo ikke utelukkes, siden han overnattet hos «kjerringen» nede i lia. Sikkert er det i hvert fall at Marianne Reusch (f. Jøtanlid) traff spikeren på hodet da hun i en artikkel i Snø og Ski høsten 2000 døpte disse strøk «Bernhard Herres vei». I disse åser jaktet han ivrig, og fra Barlindhøgda er det kort vei til andre storheter som Fjelaleiken og Hakklomana i sør, og Storhaugen i nord. Historien fortsetter under bildene.

TOPPEN 2002 med restene av det gamle fastmerket på trigonometrisk punkt. På bildet selveste Stein Botilsrud. Foto: MORTEN MØST

TOPPEN 2024. Temmelig gjengrodd her nå, og bare noen biter igjen av fastmerket. Foto: Selveste PÅL SCHAGE

Barlindhøgda har to topper. Den østligste og høyeste er på 524 høydemeter, men tretårnet som markerer det trigonometriske punkt har falt ned, og ungfuruer omgir det som tause vitner. Utsikten er i det hele tatt ikke all verdens herfra, men man ser i hvert fall godt utover platået med dets små myrer og den vestlige topp på 498 meter. Og derfra er utsikten over Hakkloa fenomenal: Jeg ser like ned på den store Sauøya hvor jeg på kanoturer har brukt en av markas beste leirplasser. Lenger unna ser jeg landsbyen rundt Vest-Hakkloa og deler av Sandungen. Midt imot troner Kikutmassivet i all sin prakt.
Herfra kan vandreren ta seg nordover langs betydningsløse fuglestier mot Storhaugen, eller ned lia til Sandviksputten og videre sørover over Fjelaleiken, som Bernhard kalte Falkenberget.

BARLINDHØGDA. Post 27 i perioden 2022-2024. Også kjentmannspost på 80-tallet (blå kort)

Diskusjon og kommentarer i Kjentmenns forum