Skrømt og sagn på Finnerudseter

FINNERUDSETER har vært kjentmannspost helt siden Kjentmannsmerket oppsto, men nå er så det lenge siden sist at løa posten pleide å henge på har ramlet sammen.

VINTERLIG VANG sett sørfra der skiløypa mellom Spålen og Katnosa går. Foto: VESLE-BERNHARD

TAUST på den stille vang en sommerdag. Foto: VESLE-BERNHARD

Finnerudseter ligger bare noen meter fra Spålen og Spålsdammen, og den morsomme, trange løypa ned til Katnosa går rett forbi. Sommerstid kan her være idyllisk og uendelig stille. Men om vinteren er det sannelig ikke mye som frister en vandrer til å stanse på denne kalde, tilskyggede seter. Vi haster forbi og minnes H.O. Christophersens bevingede ord om Finnerudseter:

SKRØMT. H.O. Christophersen syntes det spøkte styggelig på Finnerudseter.

Det er blitt mørk eftermiddag. Høsten er forbi, barfrosten har lagt sin jernhånd på myrer og våte søkk. Vinteren står for døren, og natten. Vi lar oss slippe ned på Finnerudsetervollen. Et kaldt merke tar i mot oss. Rå hedendom spøker mellom dekker og daler, og innunder hellerer og hamrer. Det var her han bodde, Spålsfinnen, som ble henrettet på Akershus for et drap han hadde begått. Intet sted i Nordmarka er finnemystikken så fortettet som her, en vinternatt som denne. 
Vi slår oss til for natten. Mørke århundrer gienoppstår omkring oss, stimannstid og farmannstid, finnetid og kø1abrennertid. En sur tev av nylig nedbrent mile river i neseborene. Vi ser skyggen av myrsmeden som trekker nordover til Sinnerdalen. Nordosten guster til med tett snøfokk som smelter i den varme stokkilden vi har tent på vollen. Vi er i hedenske makters vold.

Men slikt skal en skogens mann oppleve. Han skal vite at skogen ikke bare er en deilig dikterskog, hvor han kan søke og finne romantikkens blø blomst, men også en rå og gudløs skog hvor primitive makter driver sitt spill. Den natur vi i alminnelighet opplever, har blandet blod med menneskets ønd. Den er sett gjennom sjelens briller. Uhyre sjelden kommer den uforfalskede natur oss inn på livet. Det er mest bare inne på storskogen natters tider det kan skje. Da hender det at det slør av ånd vi omgir oss med, og som beskytter oss, plutselig revner, så intet er igjen mellom oss og den nakne natur. 
Fimbulnatten tar en ende omsider. I dens dølgsmål er vinteren født. En ny dag opprinner med vintersnø over alle åser. Nordosten blåser fremdeles, men den er likesom blidere i målet.

Utdraget er fra Christophersens innledning til håndboka «Oslomarka i våre hjerter», utgitt i 1967. Noen vil si at den gamle traver kanskje tok av for alvor her. Fortellingen er bygget opp som en reise med flyvende teppe (!) til datidens kjentmannsposter.

På Finnerudseter har det vært kjentmannspost så lenge vi har hatt kjentmannsmerket.  Ifølge håndboka for perioden 2012-2014 kom det post her helt fra starten i 1961/62. I 1967 var det bilde herfra på forsiden av Skiforeningens årbok, det var første gang det var bilde av en kjentmannspost der.

FINNERUDSETER
Post 24 i perioden 2012-14
Diskusjon i Kjentmenns forum * Markadatabasen * Gammelt bilde i Markadatabasen *  Geocache