TUNNELINNTAKET sør i Trehørningen illustrerer den intense kampen om å få mer vann til Oslo i begynnelsen av forrige århundre.
ÅSTED. Tunnelinntaket besøkt i 1998.
Trehørningen er en Nordmarkssjø som enhver burde besøke iblant. Dens smale flater strekker seg kilometervis gjennom de mest sentrale strøk av Nordmarka. Hist og her løper vannet så smalt mellom svabergene at det gir fornemmelsen av å ferdes på en elv.
Om vinteren er Trehørningens markante profil, med langstrakte bukter som Badstuvika og Trehørningsrumpa, lett gjenkjennelig fra mange kanter. Resten av året speiler dens sorte overflate kjempefjellet Storhaugen. Her forbi farer også det årlige konkurranseløp Barlindhøgda rundt, hvor trekkhundfolket hengir seg til kanopadling og andre spenstige grep.
Men i sørenden finnes et sted som få har sett. Herfra løper den lange tunnel som bringer vann fra denne kant av Nordmarka ned i hovedstadens nedslagsfelt. 880 meter senere munner denne tunnell ut i Sølvvika i en nordlig krok av en enda større innsjø, Helgeren. Denne underjordiske kanal er det sentrale element i et veldig system av demninger og tunneller som kort etter århundreskiftet ble anlagt for å snu den naturlige vannvei fra Nittedal-siden til Maridal-siden. Trehørningen ligger omkring to meter høyere enn Helgeren og en meter lavere enn Nordvann og Anderstjern, hvorfra en kort tunnel forer munnen på dette ekstraordinære vannlegeme.
TUNNELINNTAK VED TREHØRNINGEN
Post 28 i perioden 1996-98
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.