ØEN er navnet to initiativrike herrer ga sitt lille og høyst uoffisielle ferieparadis vest i Bjørnsjøen. De to har forlengst reist videre til et annet paradis, men «klosterhagen» de skapte kan vi fortsatt se.
ØEN, kalte de den. Her i Bjørnsjøen bygget to herrer sitt eget lille paradis.
BJØRNSJØEN på et kart fra før reguleringen gjorde at vannstanden steg. Øen ligger under «br» i Brenteøya.
Tenk å ha sin egen hemmelige øy langt ute på en av Nordmarkas sjøer! Denne drømmen ble virkelighet for to bykarer for mange, mange år siden. I dag ligger Tidemandsøya eller «Øen» som de bare kalte den som et monument over ideen om at man ikke får mer moro enn den man lager selv.
OPPSLAG i Dagbladet, der historien først kom frem.
Harald Tidemand jobbet i møbelbransjen og Ivar Nederberg i bank.
Det var Tidemand som kom hit først, en dag i 1938. Men snart tok han med sin gode venn Ivar. Diskret begynte de to å ta med litt jord og materialer ut til denne unnselige holmen i Bjørnsjøen, som den gangen skal ha vært lite annet enn et blankskurt svaberg. De overnattet på Kikutstua og kom seg ut hit med lånt robåt. Gradvis bygget Nederberg og Tidemand sin egen lille verden her ute.
De dyrket frem blomster og busker, steinbed og murer, stier og grusganger, og et lite krypinn. Alt gjort slik at det var vanskelig å se på avstand.
Holmen ligger nær land i sørvest i Bjørnsjøen, der bredden er vill og utilgjengelig. Vinterstid var det hele nedsnødd.
MØTE med Ivar Nederberg i Dagbladets reportasje.
SIRLIG vedlikeholdt rundt 1989.
Noen av bildene på denne siden tok jeg da jeg kom her forbi med kano sent på 80-tallet. Det elegante anlegget var da sirlig vedlikeholdt, og ga meg inntrengerens beklemte følelse. Men forbløffelsen over å finne en hage her ute i den fineste villmark, gjorde meg langneset til det uimotståelige. Det var ingen til stede, men hageredskapene sto fremme.
Mange år senere, i juni 2001, kunne jeg ved et gjenbesøk konstatere at det hele var i et sørgelig forfall – overgrodd og sammenrast.
De to karene, Ivar Nederberg og Harald Tidemand, er nå borte. Vi vet at Nederberg var født i 1898, og dødsannonsen i Aftenposten var datert 11. juli 1989. Vi vet også at Tidemand var åtte år eldre, og bodde på aldershjem ved Minnesund da Dagbladet intervjuet Nederberg i juni 1968. Dagbladets reportasje, ført i pennen av Knut Eidem og ledsaget av Kaare Nymarks bilder, er en viktig skriftlig kilde til historien om de to herrene på øya.
Det fremgår også at de to ikke var gift, og det er lett å forestille seg hvordan «Øen», som de kalte den, ble et fristed for en alternativ livsstil.
Historien om Øen er i senere år hentet frem igjen i en artikkel i Skiforeningens bok, «Over alle Hauger», av Carl Erik Grimstad. En annen Grimstad, historikeren Sverre, skrev om den i Snø og Ski vinteren 2002. Pussig nok legger de vekt på hver sin hovedperson i sine fremstillinger; Sverre Grimstad snakker om «Tidemands-øya», mens Carl Erik Grimstad forteller i detalj om Nederberg som var stamgjest på Kikutstua og virket i «klosterhagen» i Bjørnsjøen.
Til Dagbladet snakket Nederberg om «Tidemands Ø», mens andre kaller den «Nederbergs Ø» – kanskje fordi Tidemand allerede hadde sluttet å komme da de selv ble kjent med øya.
De to herrene hadde ingen formell rett til å annektere øya på denne måten, og kildene forteller at de omsider tilsto sin brøde for godseier Løvenskiold, som skal ha sett på saken med forholdsvis milde øyne. De fikk visstnok båtrett i Bjørnsjøen, på betingelse av at de ikke fisket.
ØEN I BJØRNSJØEN
har aldri vært kjentmannspost
Artig historie. Jeg besøkte denne øya med kano på 1970-tallet og da var den godt vedlikeholdt. Husker spesielt at det var mange fuglekasser der.
Ved et pussig sammentreff fortalte en nabo jeg hadde på 1980-tallet at han brukte denne øya til overnatting når han var ute og fisket, og han vedlikeholdt hagen der noe da.