SLORADAMMEN spilte en nøkkelrolle i gamle dagers tømmerfløting ned til Sørkedalen. I dag ligger dette en gang så blomstrende strøk dødt og henvisnet.
FORFALL. Sloradammen omkring 2000. Foto: EILIF EGGEN
VA HAR DE GJORT med Sloradammen, hvor vi hadde så mye moro i min ungdom, klaget en leser av disse sider for en stund siden. Og man kan saktens spørre, for den store fløtedam som også har vært en populær badeplass, frembyr i våre dager et jammerfullt syn.
Etter at tømmerfløtingen tok slutt i 1960-årene burde det på dette vakre sted vært opparbeidet en badeplass. I stedet har vi en sump, der det lave, grumsede vann skvalper dødt mot de mudrede bredder. Den gamle demning fra 1924 står uvirksom, uttørret og nedverdiget.
Sloradammens historie er nøye knyttet til den tømmerbane som ble kjent som Otertjernsrenna, hvorigjennom tømmeret ble transportert fra Heggelivann og Otertjern. For å samle opp alt dette virke trengtes en oppsamlingsdam i dette strøk. Derfor ble demningen anlagt, og den skapte en stor dam i nordlig retning. Kjentmannsboken for 1996-98 har disse fakta omkring demningens tekniske detaljer:
Minst tre byggemåter er benyttet. Den sydlige delen er en bukkedam, i midten en stendam med krone av betong, fløtningsløp og to bunnluker. I nord er en delvis sammenrast kistedam. I tillegg ligger en fyllingsdam av jord som attholdsdam ca 40 nord for hoveddammen.
SLORADAMMEN
Kjentmannspost 1996-98
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.