GRISEMØKKMÅSAN i Østmarka er så ille navngitt at vi har lett for å overse idyllen som svever over denne unnselige plett.
MØKKAPOST. Men vakkert er det lell. Foto: NASSE NØFF
Her heter som det gjør fordi en griseoppdretter i Ski var ved å drukne i grisemøkk, og trengte et sted å kvitte seg med den. Om dette forteller kjentmannsheftet 2006-2008 i illeluktende detalj. Valget falt på denne myr, hvortil det ble anlagt en vei som fikk hete Grisemøkkveien. Dette skal ha vært i 1960-årene. Grisemannen fikk overbevist Ski kommune om at positive synergieffekter nok kunne hentes ut dritenkelt ved å drenere myra og gjødsle med møkka, så skulle det visstnok komme skog på et blunk.
GRISEBILDE. Men disse er ikke identiske med de små griser i denne historien. Foto: NASSE NØFF
Men riktig så glatt gikk det ikke, visstnok fordi det ble slurvet med dreneringen. Kjentmannsheftet konstaterer at bjerketrærne trives godt nå for tiden, selv om de muligens dreit seg ut en smule den gangen.
Grisemøkkmåsans navn tilhører den særegne navneklasse som vi kan kalle «lite parfymert», og lar således tanken vandre til for eksempel Dritrennberget i Nordmarka. Stedet bærer også andre navn, som den langt mindre uartige betegnelse Fugleleiken.
Å finne denne posten en vakker dag kan vel kalles griseflaks? På vei tilbake til Krokhol fra denne post kom støtte jeg forøvrig på en skikkelig gris av en fyr, som forsøkte å drepe et huggormbarn jeg nettopp var blitt kjent med. Mer om den dritten i denne fortellingen fra DN lørdag.
GRISEMØKKMÅSAN. Post 47 i perioden 2006-2008.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.