SYD I SØNDRE RYGGEVANN markerer en gammel drikkevannskilde for Skedsmo og Nittedal. Men restriksjonene er forlengst opphevet til fordel for et fint friluftsområde med gode bademuligheter om sommeren.
PLASK. En herlig dukkert i Søndre Ryggevann denne fine augustdagen i 2015. Foto: Fr. VESLE-BERNHARD
SKRIFT I SEMENT. Grundig datering av demningen. Kjentmannsbokas forfatter tror datoen markerer en av flere fornyelser av dammen.
øndre Ryggevann ble demmet opp omkring 1920 og fikk navnet Ryggevann Vannverk. Ser vi godt etter, finner vi tre generasjoner vannrør av henholdsvis tre og jern, og spor etter en eldre demning. Den vi ser i dag er datert 4. oktober 1948 i betongen. Herfra løper elven Rygga nedover en trang og kronglete dal. Etter at vannet ble frigitt er området blitt et populært turmål. Flere stier leder hit og videre mot , og gir muligheter til en rundtur via Rundetjern, kjentmannspost i perioden 2014-2016.
Posten som kjentmannskomiteen i sin visdom henla til dette vakre vannet, sto på en furu i sydenden mellom dammen og badeplassen. Anbefalt utgangspunkt den gangen var fra sør, fra en liten utfartsparkering vis-a-vis Langgata 75.
SYD I SØNDRE RYGGEVANN. Post 42 i perioden 2014-2016, Harasteinboka.
Et utvalg kommentarer fra «gamle» kjentmenns forum:
Fra Jarle KARLSTAD
Dette er en liten perle av en post i søndre del av Romeriksåsen. Men her er det fort gjort å komme ut av kurs om man ikke er konsentrert. For her er det mange stier som ikke er tegnet inn på kartet. Som det går fram av KB, så er det en liten parkeringsplass før Enden i Langgata. Gå forbi Enden og ta til venstre før den store snuplassen. Resten står meget godt forklart i KB. Innover langs stien har jeg stedvis laget noen minivarder som viser at en er på rett spor. Når du går under høyspentledningene ved de to omtalte hyttene, så skal du bare ned et søkk, krysse et lite myrdrag og vips så er du ved posten. Et herlig badevann. Interessant historie om utviklingen av vannrør. Husk å gå ned og ta en titt på de ulike rørene. Et flott sted ! PS: Noen har av en eller annen grunn satt et tau over veien ved Enden. (01.09.14)
Fra Sveinung LIND
Var i dag på tur til Søndre Ryggevann og stien var fin å gå, fant greit frem til posten. Koselig plass å ta en kopp kaffe eller to, samt at det er noen historiske elementer i området. Da jeg kom ned igjen ble jeg stoppet av ‘eier’ av Enden gård, og hun var ikke glad i fot-trafikken over tunet. Det ble henvist til å finne vei rundt tunet og ikke over. Gjestfriheten var heller liten her. Tauet står ennå tvers over veien ved Enden og kan være farlig hvis du kommer syklende ned her med litt fart.(07.09.14)
Fra Jarle KARLSTAD
For å unngå gretne kjerringer (gubber) ved Enden, så er det en veldig god alternativ rute inn til posten. Ved Rauerskauveien rett nord for Nittedal kirke, er det en liten parkeringsplass som oftest er ledig. Herfra kan dere sykle/gå inn Ryggevannsveien. Før dere kommer til vannet går det av en liten kjerrevei til høyre. Gå inn her, opp over åsen og ned til vannet. God tur uten forstyrrelser!
Fra Ingunn SÆTERVADET
Jeg hadde glemt å ta ut beskrivelser fra forumet – det var dumt. Frem til parkeringen i Langgata gikk det veldig greit. Men så er det dette med 1 : 50 000 kart da, ikke gode å orientere etter alltid og særlig med mange stier som ikke nødvendigvis står på kartet. Etter parkeringen gikk jeg veien til den sluttet innenfor hyttene og tok mot venstre. Det var her jeg «bommet», gikk ikke langt nok mot venstre til at jeg fant noen god sti. Men det gikk fint å gå i terrenget også, delvis stier noen steder. Skjønte etter hvert at jeg var for langt øst og gikk rett vest til jeg kom til Svartputten. Herfra fin sti opp mot høyspentlinjen hvor jeg gikk rett ned og på stien som snart brakte meg til søndre Ryggvann. En fin plass selv om været ikke var det beste på fredag. Ned igjen på den stien jeg kom på slutten, her er det om å gjøre å velge rett sti ned igjen for å komme langt nok øst. Kom tilbake på oversiden av gården. Fra denne siden ser det jo som at det er en vei her da det ligger flere boliger langs veien. Og ingen lapp om uønsket trafikk. (10.11.14)
Fra Hans Løwe LARSEN
I mangel av ordentlig skiføre ble brodder funnet fram, og denne posten tatt den andre dagen i 2015. Vi unngikk alle sinte naboer og andre vanskeligheter ved å parkere ved Nittedal Kirke, vandre veien opp inntil posten lå rett øst for oss (der slutter veien også). Derfra gikk det en sti rett øst som brakte oss – via to høyder – rett på posten.
For å få litt tur denne dagen fortsatte vi videre opp på Prekestolen hvor kaffe og niste ble fortært. Ned fra Prekestolen på sydsiden er det nå merket en blåsti som er spektakulær – med stige på de mest kronglete stedene! Det var gøy. Deretter via toppen av Tysilen og tilbake til bilen. En fin tur – helt uten snø og (nesten) uten is. Broddene ble tatt av ganske raskt. Så fikk vi med oss to «vintage»-geocaher også. Ligget her siden 2004 uten at vi har logget dem. (03.01-15)
Fra Karl Georg ØHRN
22. posten med familien, og denne gangen var vi på tur alle seks, samt tre fra en nabofamilie. Vi parkerte nær Enden, og gikk over det nå smått beryktede tunet. Bonden kom ut og ba oss gå en lang omvei rundt. Jeg ba han fortelle hvilken lovparagraf han kunne bruke for dette. Da ble han hyggeligere, gitt, og sa jeg kunne gå over denne gangen. På jobb fortalte jeg historien, og en av de ansatte sjekket lovverket for moro skyld. Dessverre hadde bonden rett. Men han hadde ikke rett til å be meg ta en lang omvei, for det går en vei til høyre utenom tunet hans også, og det blir bare 50 m omvei. Den brukte jeg instinktivt på vei hjem, og her traff instinktet godt.
Her er hva min ansatte skrev (som også er en ivrig kjentmannsjeger):
«Det ser ut til at Karl Georg og eg hadde litt rett båe to. Vi har rett til å gå på privat veg over innmark som fører fram til utmark, men eigaren kan nekte dersom vegen går gjennom tunet. I Karl Georgs tilfelle gjekk vegen gjennom tunet så vidt eg forstår, og då har nok eigaren rett til å nekte gjennomgang. http://allemannsretten.no/2012/04/21/ferdsel-pa-privat-vei/ »
Nok om det. Vi gikk feil på en sti og var noen hundre meter rett øst for posten da vi nærmet oss. Vi bushet mot posten. 300 m i luftlinje fra posten ville eldstesønnen gå i forveien. Jeg forklarte han at om han traff vannet, går han til sydenden, og treffer han bekken, går han oppover. Han husket feil og gikk nedover langs bekken. Vi skjønte raskt at noe var galt, og jeg begynte å gå ned langs bekken. Gikk 500 m nedover, supertrangt og kronglete, og etter hvert utvidet vi søket mer og mer. Jeg løp ned til bilen osv. Ringte politiet etter knapt 2 timer og de ba meg blant annet sjekke ved vannet rett nord for posten, før de senere ville sette inn ressurser. Mye bushing igjen, ble totalt 1 mil med bushing på meg. Da jeg endelig var ved neste vann, ringte kona og sa at han hadde funnet folk og kommet seg til bilen. Mer bushing før vi endelig kunne reise hjem.
Ble mer styr rundt denne posten enn planlagt, men gøy lell! (04.05.15)
Fra Hilde SAMDAL
Veien Jarle beskriver fra den andre siden er et godt alternativ. Parkeringen det er snakk om ligger i krysset Rauerskauveien/Molstadveien. Følg Molstadveien til den deler seg i Ryggevannsveien og Molstadveien, så er det bare å følge Ryggevannsveien slik Jarle beskriver. Det er et «godt» utbygget lokalt stinett over åsen fra kjerreveien. Velg mest mulig rett frem etter å ha tatt av bratt opp i åsen fra kjerreveien, så kommer man til demningen. Dette vannet er barndommens badeparadis og er vel verdt et sommerbesøk! Ta med badetøy 🙂 Badetemperaturen var fin sist lørdag.
Strengt tatt er ikke bommen i Ryggevannsveien stengt, men jeg anbefaler ikke å kjøre inn av hensyn til beboerne. Veien blir etterhvert. (12.08.15)
Fra Synnøve KJÆRSTAD
I dag var det ikke helt været for badetur, men akkurat passe for en tur med bademulighet, og da var denne posten et fint turmål. Jeg parkerte ved Nittedal kirke og gikk rundt jordet og inn Molstadveien. Så tok jeg nordover på første sti, rødmerket, som møter blåsti etter et lite stykke. For at det skulle bli litt lengde på turen planla jeg å gå nordover til jeg var på høyde med sydenden av Nordre Ryggevann og så, hvis mulig, gå ned til Søndre og langs vestsiden sydover. Rett nord for Gopletjern ble blåstien til en gammel vei ned- og nordover. Vel nede var det våt myr med et slags løypekryss. Jeg gikk sydover og kunne se opp på veien jeg var kommet ned. I følge kartet på GPSen min skulle det snart gå en vei over neste ås . Trodde først at jeg var blitt lurt og gikk litt tilbake. Da så jeg rett på den. Den gikk oppover og nordover. Oppe på åsen mistet jeg veien i en myr, men fikk øye på et åpent om enn litt bratt område ned mot vannet. Halveis nede fant jeg igjen stien som plutselig hadde gamle blå merker! Det gikk fin sti det lille stykket sydover til dammen. Like ved stod en ikke vedlikeholdt rød hytte med skilt om at bading og fisking er forbudt i drikkevann.
Å gå nedover langs bekken fra den hadde blitt en prøvelse. Heldigvis fikk jeg øye på en sti sydover høyere oppe fra hytten. Gammel vei det også. Fulgte den til jeg var rett vest for kollen ca midt på Søndre Ryggevann. Der gikk det en gammel vei nordøstover mot vannet. Det var spor etter en ATV der. De sluttet i et lite gjørmehav. Heldigvis var det et tråkk forbi på tørt land. Like etter var jeg ved vannet hvor det gikk sti hele veien til demningen. Underveis passerte jeg fire små atterhaldsdemninger.
Etter stempling ved posten og en titt på de gamle rørene, gikk jeg opp til den fine odden på østsiden av vannet. Der fikk jeg en svømmetur, mat og kaffe. Hjemturen gikk sydover på god sti og etter hvert hadde jeg krysset to bekker vestover og var på Ryggevannsveien uten å fornærme noen. Morsom tur, og jeg var veldig fornøyd over at jeg fant stiene jeg ikke visste helt sikkert om var der. Fin post. Tusen takk! (16.08.15)
Fra Joachim WAHLSTRØM
Kall meg lat, men jeg kjørte opp hele Ryggevannveien jeg. Bommen så det ikke ut som var i bruk og ingen skilt om privat vei eller motorisert ferdsel forbudt. Veien var god den, og diger snu/parkeringsplass på toppen. Så her sto jeg med god samvittighet. Derfra var det bare å finne riktig sti østover, det gikk greit selv om jeg endte opp litt for langt nord.
Spennende dam og nydelig vann. Jeg nøt lunsjen på «svaberget», men droppet badingen til tross for den varme flotte sensommerdagen. Etterpå vandret jeg nordover til posten fra forrige kjentmannsbok. (19.08.16)