LENSELØKEN er blant de mange «løker» der Katnoselven danner et eget lite tjern på sin ferd mot sør. En dyp ro hviler over dens mørke vann, tilliggende stier og dunkle omgivelser, for her ferdes ikke mange.
jelden eller aldri har jeg møtt annet folk på vandringer langs Katnoselven, Likevel føler jeg ingen ensomhet, for i denne del av Nordmarka har vandreren selskap av den gamle skogsti og den mektige elv, to uadskillelige følgesvenner mellom Katnosa og Sandungen. Så tett står de ranke graner her, at vandreren ikke ser de travle syklister på skogsveien et stenkast unna. Heller ikke hører man deres ROPENDE DIALOGER, for elvestrømmens surkel og fossefallenes larm overdøver denne forstyrrende lydforurensning, og selv har slikt folk sjelden øye for oss saktmodiges stier, der de farer forbi på jakt etter Gud vet hva.
Her ligger en av de poster som Kjentmannskomiteen i sin visdom har valgt ut for den nærmeste håndfull tid. Post 24 Sydvest ved Lenseløken er et av de 50 turforslagene i Kjentmannsboken 2018-2021.
Løker og skåvegg
Lenseløken inngår i en kjede av flere vannlegemer som i den lokale tradisjon kalles «løker» – halvt elv, halvt tjern. Størst og først nordfra kommer Storløken, deretter Krokløken, så Lenseløken, og sist Seterløken. Opprinnelsen til Lenseløkens navn er kan hende mindre opplagt enn de tre andre, men er knyttet til de tømmerlenser som i en annen tid måtte til for å lede tømmerstokkene forbi dette kritiske punkt. Her gjør nemlig elven en elegant sving, og uten nødvendige installasjoner var faren stor for at den sterke strøm skulle kaste tømmeret på land. I tillegg bygget man en solid steinmur, kjent som skåvegg.
Tømmerfløteren har for lengst slått følge med tidens elv, og av lensene er råtne rester og rustne bolter det eneste som er igjen. Men den elegante skåvegg på elvens vestbredd står her fremdeles, uforstyrrelig, som et massivt minnesmerke over tømmerfløtingens betydning som næringsvei i en annen tid. Om dette forteller den nye Kjentmannsboken i detalj.
En dypp i Krokløken
Sitter man ved sitt hjemlige skrivebord og ser på kartet, kan Katnoselven fortone seg som en hensiktsmessig vannvei. Intet kunne være fjernere fra sannheten, noe for eksempel Aftenpostens «Knuppers» fikk erfare på sin dristige ferd med A-jolle gjennom Nordmarka. Bare unntaksvis flyter elven så uforstyrret som her ved de øvre løker, og selv her oppe kan det gå ille. På kanotur med gode venner gikk de en morgen på grunn i den korte bekk mellom Storløken og Krokløken. I min iver etter å hjelpe steg jeg altfor raskt ut av min egen kano, bare for å plumpe på et par meters dyp, med kamera om halsen og telefon i lommen. Om ikke annet, ble jeg relativt ren og svært våken.
Lenger sør setter Katnoselven utfor Målfossen og dens ville stryk, før den med dunder og brak styrter utfor selveste Kvernhusfossen – en av Nordmarkens største, både i fall og bredde. Her vil vi ikke padle kano, og her vil vandreren også holde respektfull avstand. Men på blåstien bør man være trygg.
Noen ganske få meter vest for kjentmannsposten finnes en diskret plassert gjestebok som postens gjester er velkommen til å benytte.
Mange kjentmannsjegere har erfart at veien til en kjentmannspost kan være mer interessant enn målet selv, selv om det oftere er omvendt. Om denne post vil jeg antyde at den best oppleves i ved å følge elven gjennom hele dette skogstrøk – fra Katnosdammen til Sandungen gård, eller omvendt. Den djerve bi kan jo også overnatte på DNTs ubetjente hytte ved Katnosdammen, og oppleve løkenes verden flere ganger til døgnets ulike tider.
SYDVEST VED LENSELØKEN
Post 24 i perioden 2018-2021
Diskusjon i Kjentmenns forum
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.