Det er ved anlegg som Haukerenna vi for alvor innser hvor verdifull skogindustrien var i gamle dager, og hvilke store investeringer som ble gjort for å holde den igang.
I dette tilfellet sto daværende godseier Harald Løvenskiold (1838-1934) for utbyggingen.
Et lignende anlegg ble satt opp mellom Svarten og Kringla.
Det sies at når tømmeret ble sluppet fra Haukedammen, kunne bulderet høres helt til byen.
Men i dag er det forlengst slutt på fløting i Oslomarka. Den jobben har tømmertrailerne og skogsbilveiene overtatt etter at den siste ordinære tømmerfløtingen var unngagjort i 1963.
Og Haukerenna lever på lånt tid. Den ruster, men var farbar til fots sist vi forsøkte. Dog med en viss forsiktighet, jeg anbefaler ingen å forsøke.
Området har bra med løyper og stier, og syklister kan glede seg over den fredelige, men humpete Haukenveien.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.