HOLTOPPSETER langt øst i Østmarka var seter for Holtopp gård i Enebakk fra omkring 1800, og ble senere husmannsplass under Børter. Fortsatt ser vi tydelige rester av en steinbu som var en del av bruket.
VANGEN på Holtoppseter er lys og åpen etter flittig hogst i senere tiår. Foto: Hr. VESLE-BERNHARD
POSTEN fra perioden 1990-92. Foto: TORGEIR STENSTAD
ist jeg kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard, var det på vei til til Myrsetra dypere inne i Østmarka. Opprinnelig gikk blåstien over tunet på Holtoppseter, men ble flyttet litt østover i 2008 etter ønske fra grunneieren.
Under Andre verdenskrig var det travelt her. Flyktningruten med kodenavn Timian gikk rett forbi, og seteren var også samlingsplass for hjemmefrontfolk fra Enebakk.
Det verserer flere fantasifulle teorier om seterens merkelige navn. En av dem er at seterfolket ga opp virksomheten og dermed «holdt opp». En annen er at plassen her var den siste som ble skilt ut av gården Østenbøl, som deretter holdt opp med denslags. Jeg synes det virker søkt. Kanskje har navnet heller røtter i et vanlig naturbeskrivende navn, for eksempel et skogholt. Du kan lese videre under bildet.
VISITT. Vesle-Bernhard var innom, men seterfolk og husmenn er borte. Foto: Fr. VESLE-BERNHARD
Posten som kjentmannskomiteen i sin visdom etablere her i perioden 1990-1992, sto ved grunnmuren. I beskrivelsen heter det blant annet at dette var et gammelt knutepunkt for blåmerkede stier fra Flateby og Kirkebygda til Vangen. Det ble klaget over at blåmerkingen var vanskelig å følge på grunn av hugst.
HOLTOPPSETRA. Post 50 i perioden 1990-1992, Vardåstjernboka.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.