Østen er raud og himmelen høy

RAUDFJELL øst på Romeriksåsene er gammel vardeplass og gammel kjentmannspost. Men utsiktstårnet er nytt.

TÅRNET. Sjarmøretappen innledes på en tur til Raudfjell. Foto: Fr. VESLE-BERNHARD

VÅRT VEIVALG. Skjermdump: Topo GPS app for iPhone.

r det bratt opp til toppen, ville hun vite.

Det er tålelig, svarte vi, for vi hadde vært der allerede. Denne høstdagen hadde nok sjarmøretappen opp til toppen av Raudfjell vært mer glatt enn bratt.

Det viste seg raskt at damen vi hadde møtt ikke spurte for seg selv, men for sin turkamerat. Ut av det lave sollyset kom en eldre kar på lange ben som kanskje ikke går så fort som de pleide. Det var ganske hyggelig å fortelle ham at brattere enn den lange bakken han hadde slitt seg opp nå, blir turen ikke.

Han var forresten ved godt mot allerede. Den må ha et hjerte av stein som ikke blir oppløftet av den fine skogsveien til Raudfjell, som underveis byr på flere fine utsiktspunkter mot øst, til og med en picnic-benk i passe avstand til veien.

Raudfjell heter som det gjør fordi det visstnok farges rødt av soloppgangen hvis man ser det fra Nannestad. Dette står i Gleinåsboka, kjentmannsboka for perioden 2006-2008, da det sist var kjentmannspost her oppe på 410 meter. Den gangen som nå var dette post 41 i boken. Men første gang det var post på Raudfjell var i Stemnålstjernboka for perioden 1994-96, da dette var post 38. Den gangen var høyden oppgitt en meter lavere, til 409 meter.

DALEN som deler Raudfjellet, opplevd i 2009.

En liten kløft deler fjellets topp i to. Ifølge de eldre kjentmannsbøkene het den en gang Domkirkedalen, oppkalt etter sine gamle grantrær som kunne lede tankene hen mot kirkespir. Før sto postoppslaget på den andre toppen enn den vi besøker i dag. Raudfjell er gammelt vardefjell, men tusenårsfeiringen i 2000 fant sted på den andre toppen. Nylig har mer skjedd: Raudfjell har fått utsiktstårn, som gjør god utsikt enda bedre.

UTSIKTEN mot selveste Mistberget.

På denne klare dagen så jeg like til Gardermoen, korona-lavmælt i det fjerne, omgitt av Romerikes flatbygder kledd i høstfargenes flammer. Enda fjernere, en kul på horisonten: Selveste Mistberget, der vi en gang tok post på et konkurrerende kjentmannsmerke i regi av Hadeland Turlag. Det hadde vært noe å strekke seg etter for vår egen kjentmannskomité, tenkte jeg et nanosekund. Men kanskje får det være måte på bilkjøringsposter. Bilturen fra Oslo sentrum til bommen innenfor Eltonåsen hadde tatt 55 minutter, det samme som fotturen fra bommen og opp.

OPPE på det luftige observasjonsdekk.

Tårnet på Raudfjell er av tre, men den innbyggede vertikale stigen er av kaldt metall. Tårnet ligner en krysning av klassisk brannvakt og mobiltårn. Denne dagen blåste oktobervinden nådeløst fra nord, og stilte meg overfor et pest-og-kolera-valg: Tok jeg vantene av for å få bedre grep, ville fingrene fryse til is. Men klatret jeg med vantene på, risiskerte jeg å miste taket, med uforutsigbare følger. Jeg klatret barhendt, og skrev meg på minnet å ha med skinnhansker fremfor slike av velour eller ull.

LEKKER og lett-sett skilting viser veien opp.

Man er ikke nødt til å klatre. Utsikten er helt ok fra bakkeplan også, og man kan more seg med andre installasjoner: En jaktstolpe med QR-kode og greier for dem som digger digitale dingser, og erkerivalen DNTs raude boks der gjesteboken avslørte at et prominent medlem av kjentmannskomiteen hadde vært på besøk bare et par dager tidligere.

NISTE med uovertruffen utsikt mot øst.

Klatreturen opp i tårnet går for øvrig gjennom en eiendommelig åpen sjakt. Kanskje det er slik mobiltelefonistene har det når de skal reparere noe? Kjentmannsboken snakker poetisk om at man er «sikret inne i en krans av bøyler». Men på toppen av stigen må man åle seg som en slags sirkusartist for å komme ut av sjakten og opp på observasjonsdekket, og siden skal man jo ned igjen. Kanskje hadde det vært mer inkluderende med en alminnelig trapp, tenkte jeg, og sendte en vennlig tanke til vår nye venn, den langbente, men forsiktige eldre herren fra nede i bakken.

LOKALT vannverk og etterlatt svineri: En engangsgrill.

«Det er en veldig fin post, » hadde vi sagt.
«Post,» sa Langbein spørrende.
«Ja, kjentmannspost. Til kjentmannsmerket.»
«Å ja,  jeg har hørt om det, sa den gamle.» Men for oss er det bare stolpejakt som gjelder.»

RAUDFJELL 410, MED NYTT TÅRN.
Post 41 i perioden 2020-2023. Også kjentmannspost i 2006-2008 og 1994-1996.
Start: Ved bom på avgiftsbelagt vei fra Eltonåsen. Skilting og merker av tre. Kart: Oslo Nordmark.