Styrkeoppvisning på Kraftkollen

KRAFTKOLLEN på 481 meter over havet er det høyeste punkt det er mulig å nå i Vestmarka. Her har man Kjekstadmarka for sine føtter, Arbeiderpartiets leder i nabolaget, og kraftsosialisme over hodet.

POWER VIEW fra Kraftkollen en vinterdag. Foto: STEIN BOTILSRUD

Kraftledningene som omgir denne åsen, gjør det mulig å tro at de også har gitt den navn. Men nei. Tidligere het her både Kroftkollen og Mortenskollen. Men gården ved fjellets fot heter i dag Kraft. I oldtiden var her vardefjell, der varselbål ble tent når det var fiender på vei.

KRAFTIG overvurdert terreng, ville noen kanskje si om Kraftkollen.

Kraftkollen var post nummer 1 i Vardåstjernboka, det første kjentmannsheftet etter relanseringen av Kjentmannsmerket i 1990. Den har derfor en spesiell plass i mange kjentmenns hjerter. Posten lå på det trigonometriske punktet, men bare rustne bolter i fjellet er igjen der varden og posten engang sto. – Dette var lite å gå i fire timer for, murret jeg på toppen, idet utsikten herfra viste seg å være mer enn skuffende. Den er langt bedre fra nabokollen i øst, eller rundt skiløypa og stien som løper etpar hundre meter øst for Kraftkollen.

Herfra er det fritt utsyn både mot Sylling og Lier, Drammensfjorden, Oslofjorden og de to byene innerst i hver sin fjord. Dessuten ser man så godt som hele Kjekstadmarka fra en sjeldent gunstig vinkel. Man er her også i Ap-guru Thorbjørn Jaglands hjemtrakt Tranby, kanskje var det her oppe under disse kraftlinjene han drømte opp sine visjoner.

I disse Mænneskers Sprog, Sædvaner og Dragt mærker han Byens Nærhed. Midt i den vilde, alvorlige Natur føler han sig indhentet og Standset av Forstædernes Smuds og Daarlighed

Bernhard HERRE

Kraftkollen angripes best fra Kraft i sør, hvor både rød- og blåmerking fører opp mot det lange massivet som i vest stuper ned mot Lier. Det er parkeringsplass der veien ender og de merkede stier begynner. Man er her nær flere tidligere poster, som Gjellebekk Skanse og Fosskollen, og den nyere Glasåsen.
Dog vil jeg her slå et slag for den nordlige approche fra Solli og Asdøltjern forbi Oppsalseter. Sist jeg kom herforbi med min gode venn dr. Willy Nickersen hadde vi kjørt til Asdøl, gått opp det skrekkinjagende Asdøljuvet og deretter tatt oss frem gjennom det blide skoglandskap som dominerer denne del av Vestmarka. Dog vred seg den velfødde vinter i sine siste spasmerpå denne varme maidag, og råtten sne, våte myrer og dritrenn i alle fasonger hindret gangen. Etter endt studium av den i luften opphengte kraftspaghetti, valgte vi derfor den brede vei ned til Tranby og fikk som ved et under grabbet en av de ytterst få busser tilbake mot Sylling denne dag. Dessverre er de nedre deler av Kraftkollen skjemmet av så mye bålrester at man skulle tro pyromanene er overrepresentert på disse kanter.

KRAFTKOLLEN. Post 1 i perioden 1990-1992