VESTERGYLLEN er viden kjent som en av Vestmarkas storheter, og et yndet mål for mange generasjoner turfolk. Utsikten har det i senere tiår vært så som så med. Men i tide til kjentmannsposten her i perioden 2022-24 ble det hogd såpass grundig at vi igjen har uhindret utsikt mot vest.
gentlig heter åsen her Vestrylen – et navn som skal bety langstrakt ås i vest, og ble gitt av folket på Engerseter øst for åsen. Hvordan den fikk sitt nåværende navn er ikke aldeles glassklart, men det er vanlig å skylde på landmåleren som laget områdets kart omkring 1890. Siden 1966 har Asker Skiklubb arrangert et turrenn som nok har bidratt ti å sementere Vestergyllen-navnet, selv om klubben staver det med bindestrek. Et velklingende og huskbart navn er det uansett!
Lenge skal Vestergyllen ha vært en offentlig hemmelighet som bare spesielt interesserte turfolk kjente til. Stiene var umerket og ikke blant markas mest kjente, og hovedskiløypa gikk lenger øst, slik den også gjør i dag. Men Kjentmannsboka 2022-24 nevner at skirennets pådriver Rolf Berg også ivret for å legge løypa bortom utsikten, og fikk gjennomslag for dette.
Sist jeg kom her forbi med fr. Vesle-Bernhard var det på ski fra Solli gård, den fabelaktige snøvinteren 2023. Vi finner posten enkelt rett ved skiløypa, og ypperlig utsikt i umiddelbar nærhet. Her ser vi ned mot drivhusene i Sylling og områdets vakre hvite kirke Lenger unna – Finnemarka og selveste Hørtekollen, kjentmannspost i perioden 2004-2006. Lenger nord aner vi Ringerike og Holsfjorden.
Ved posten har vi valget mellom å gå samme vei tilbake til sivilisasjonen, eller fortsette nordover. Vi sender en vennlig tanke til selveste Kari Lohne, som i Kjentmenns forum noen uker i forvei har minnet oss om at myrene nord og øst for posten er ypperlig skiterreng.
Takket være dr. Lohne vet vi også fått vite om den fabelaktige utsikt mot nord, som er kjent bare for de kvinner og menn som nøye kjenner Vestmarka. Noen minutters busking fra de travle skispor ligger denne ensomme plett, langt nok unna til å bli omsluttet av skogens stillhet. Det føles langt fra skisporets høyrøstede konversasjoner og løse hunder. Vi nyter synet av Holsfjordens isblå flate, med Norefjell i det fjerne. Dette stedet har i senere år tjent som en slags reserve når utsikten ellers har grodd igjen.
Etter et besøk på Vestergyllen kjentmannspost 1998-2000 observerte min venn Willy Nickersen:
Postjegere som oppsøker posten på Vestergyllen i disse dager, vender høyst sannsynlig skuffet tilbake. Rett nok er terrenget i disse egner både vennlig og inspirerende, men den utlovede utsikten over Sylling, Ringerike og Holsfjorden uteblir. Ihvertfall fra punktet hvor posten er plassert. Herfra et utsikten nå fullstendig sperret av gjengrodd skog, og det er bare såvidt man skimter konturene av Finnemarka over tretoppene. Kjentfolk i området vet imidlertid bedre. For det fins ett punkt hele ute på kanten av Vestergyllen hvor utsikten fortsatt er blendende. Kanskje burde posten vært plassert her?
På dette punktet finnes også en orienteringspost for de spesielt interesserte, slike som er væpnet til tennene med nøyaktige koordinater og kalles geocachere, samt en gjestebok de kan skrive seg inn i. På kjentmannspostens plassering ser vi ingen grunn til å klage under de rådende forhold, men på Vestergyllen synes vi geocacherne er sikret en enda større opplevelse.
VESTERGYLLEN. Post 5 i perioden 2022-24. Tidligere post i perioden 1998-2000 og 1992-1994.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.