Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator Update cookies preferences

Middagstid

FORTJERNSBRÅTEN har aldri vært kjentmannspost, men denne fine plassen har uovertruffen utsikt til MIDDAGSDALEN, der solen står midt på dagen og kjentmannsposten står døgnet rundt. Smart kombinasjon!

HISTORISK. Ved Fortjernsbråtens utsikt, med fårete blikk mot Middagsdalen. Foto: MORTEN MØST

HUMLE-HYGGE med gjestende humlebille på tunet.

ortjernsbråten er nevnt i Bernhard Herres store lille fortelling I Nordmarken, og av denne grunn ble denne historiske plassen foreslått som kjentmannspost i Kjentmenns forums barndom. Forslaget ble noenlunde høflig avvist av Kjentmannskomiteen, som i sin visdom ikke ønsket å plassere post på et sted i privat eie og bruk. Det hadde forslagsstillerne i grunnen ikke tenkt på, så vi ble litt klokere. Men vi har skrevet litt om Fortjernsbråten før likevel. 

Iblant har jeg gått innom, man må nesten det, for blåstien over Hakklomanas skulder mot Helgeren går rett over tunet. Jeg har også møtt folk med nøkkel og bruksrett, og ikke blitt annet enn vennlig mottatt.

Fortjernsbråten er første gang nevnt i folketellingen fra 1801. Trollmannen Lukas Finne er blant dem som skal ha bodd her og dyrket jordflekken vi kan se på et klassisk maleri, og som stuper bratt ned mot tjernet. Siden 1930-tallet har plassen vært brukt som feriested, ifølge Marka-leksikonet Oslomarka fra A til Å.

Kanskje lever «Braaten» på lånt tid. Sist jeg kom forbi med fr. Vesle-Bernhard var her så folketomt og stille. Vi så ikke en gang Bernhard Herres gjenferd, men hygget oss med å tenke på at han nøt den samme utsikten i 1830-årene og kanskje hørte den samme summing fra humler og andre insekter, som boltrer seg i den gamle blomstereng.

Fortjernsbråten var jeg nærmere enn jeg hadde trodd, og denne romantisk beliggende plass lå som en grønn og vennlig oase i de mørke skogers ørken. Bernhard Herre: I Nordmarken

En smule romantikk kunne saktens trengs, for vi hadde strevet oss hertil fra forsideposten i kjentmannsboken 2020-23, Hakkloelven, på umerkede og drenkede stier øst for elven og dens trolske løker. En (annen) herre vi hadde møtt på demningen der hadde selv gått denne veien fra sør og frarådet den sterkt. Men da vi spiste vår niste ved utsikten mot Middagsdalen, godt etter middagstid, kom han jommen tilbake samme vei, så aldeles gal kan den ikke ha vært for ham heller. Nei, selv vil jeg anbefale denne østlige ruten til enhver som har god tid og stødig fot. Skisporet som en gang gikk mellom Lukasvika og Fortjern er derimot en tapt sak, selv om man her og der ser gammel rødmerking på trestammene. Den var ille nok allerede i 2005, da jeg sist tok skiene fatt denne forsømte skisnarvei. Men på sommerføre er den ennå til hjelp gjennom dette uveisomme skogstrøk.

PÅ POST. I sensommerens villnis nær Middagsdalens høyeste punkt. Vi ser Fortjernsbråten som en prikk i det grønne inferno. 

Det finnes en rekke middags-steder i Oslomarka. Ikke restauranter, men steder som har fått sitt navn fordi solen står rett over dem midt på dagen, når det var tid for arbeidsfolket å gå hjem til dagens hovedmåltid. Hakklomiddagskollen, kjentmannspost i perioden 2012-14, er bare ett eksempel. Sandungsmiddagskollen er et annet, men serveres mest uten middag på dagens kart: Sandungskollen, post i perioden 1996-98.

Kjentmannsboka 2022-24 forteller at «soluret» som glir over Middagsdalen når man betrakter den fra Fortjernsbråten kanskje går litt fort. Herom vet jeg lite, da det har vært overskyet på mine seneste besøk.

Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom har knyttet til Fortjernsbråten og plassert i Middagsdalen, står langs sti og skiløype litt nord for dalens høyeste punkt.  Den er tagbar sommer som vinter. Sensommerdagen jeg sist kom her forbi var dalen duftende, overgrodd og fuktig, og brakte tankene langt av sted til Sumatras høylandsjungler. På sørsiden av posten ligger et par små myrer som regnet nå hadde latt svelle til dype dammer, kranset av slem stikkegranskog. Det var ingenlunde enkelt å komme tørrskodd frem til den merkelig navnede Tiurleikveien som kommer sørfra og gulper opp sin siste grus her i Middagspasset.

FORTJERNSBRÅTEN-MIDDAGSDALEN. Post 29 i perioden 2022-24.  * Kommentarer i Kjentmenns forum

Mer om Bernhard Herre i DN lørdag  – Jubileumsartikkel fra 2012 Større bilde

 

Comments

  1. Takk for at du skriver så fine og velformulerte innlegg om kjentmannspostene, Morten 🙂
    Og interessant om natur, kultur og historie i tilknytning til dem.

Speak Your Mind

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.