TØMMERRENNE NORDRE KROKVANN er enda en kjentmannspost ved Krokvannene i Østmarka, som har spilt viktige roller på vannveien vi kaller Losbyvassdraget.
Losbyvassdraget starter i Søndre Krokvann og renner nordover, gjennom Midtre Krokvann, Tappenbergvannet, Nordre Krokvann og ned i Røyrivannet. Vi er her inne i Østmarka naturreservat, og det krever litt av hvert å komme seg innover her på kronglete sommerstier og uveisomme bredder.
Om vinteren, når vi er så heldig å få en real vinter på denne kanten, går alt så mye bedre. I Kjentmenns forum hadde jeg lest en pirrende rapport fra de durkdrevne kjentmennesker Aina og Steinar: «Nå er det sjeldent fine skiforhold i Østmarka og på Losbyvassdraget!» De hadde grepet mulighetene som kom med den kalde og snørike vinteren 2024, da isen la seg godt og trygt på gullrekka av vann, sjøer og tjern sørover fra Losby og Mønevann. Og én slik mulighet er å besøke den seneste kjentmannsposten ved et Krokvann, det nordre, ad direkte løyper i terreng som er snilt og flatt nesten hele veien. Fristelsen til å følge i deres skispor var ikke til å motstå.
Sist jeg hadde vært her sammen med fr. Vesle-Bernhard vinterstid, var vi på vei til Søndre Krokvann, der Losbyvassdraget starter sin ferd nordover. Der sto det kjentmannspost i perioden 2016-2019 da Bjørnåsboka var kjentmenneskenes pensum. Det var en deilig dag sent i mars.
Nå, derimot, er det midt i januar, og Yr lover mange kalde. Dagen før snødde det som fy, og føremeldingen er ennå taus når vi drar hjemmefra med kurs mot Losby. Stor er derfor gleden ved ankomst; løypa er scooterpreparert allerede, selv om det bare er tidlig en mandag. Over skiløypa sørover på golfbanen ruger frostrøyk og bitterkald damp fra Losbyelva, som vel må kalles en bekk på denne del av dens bane.
Fremme ved Mønevannet har løypebasen fortsatt ut over isen, med perfekte spor. Vi kikker opp på den monumentale Mønekollen, der har det også vært kjentmannspost, og vi husker en aldeles fryktløs gammel elgokse vi møtte der høstkveld. Ved et annet besøk møtte vi bare hjortelusfluer, som var like fryktløse.
Og jeg minnes et jobbseminar på Losby Gods, hvor jeg droppet frokosten til fordel for en tur i stappmørke nedover her, gjennom det trange, sceniske sundet som av en eller annen grunn kalles Knurra. Jeg rakk nesten ned til Røyivannskoia og tilbake til seminaret, der det bare var kjeft å få for «å sprade rundt i skiantrekk på seriøse møter», men de andre var nok bare misunnelige. Det hadde de grunn til.
Noe jeg ikke gjør i mørke er å takle kneikene mellom Røyrivann og Nordre Krokvann. Der er det trangt og uforutsigbart; denne dagen er det heldigvis pudderføre og bare velstand. Så står vi og ser ut over Nordre Krokvann – lite og rundt og badet i aldeles blått januarlys. Og vi ser noe mer: Et gammelt skispor mot øst. Etter noen meter finner vi post 22-45, som kjentmannskomiteen i sin visdom har etablert på dette sted.
Her handler det om en tømmerrenne i metall fra fløtingens dager. Den skulle berge de dyrebare tømmerstokkene, én for én ned den bratte lia til Røyri 34 meter lavere. Renna ligger der ennå, og ligger ganske godt, selv om trefundamentene den to på er råtnet opp. Ingen tvil om at dette var et viktig sted; det er merket som severdighet i det flotte «Turkart over Østmarka 1:25.000». I kjentmannshåndboken, Jegerslyboka blant venner, leser vi om påklinkede forsterkninger og klinkede skjøter og andre mystiske detaljer, men vi får i hvert fall med oss at denne renna er U-formet, til forskjell fra for eksempel Haukerenna på Krokskogen, som har flat bunn og skrå vegger.
Vi ser også det står at anbefalt adkomst hertil er fra Bysetermåsan og Vangen, men kan ikke forstå annet enn at Losby må være vel så bra og dessuten mer kortreist fra Oslo. Dessuten, ingen motbakker på tilbakeveien! Det siste kalde stykket mot Losby har vi til og med utsikt til Kirkerudkollen og kan varme oss på minner fra hoppbakken der, som var kjentmannspost i perioden 2020-2023, Hakkloelvboka.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.