Gull og gråstein i Otertjernsrenna

NØDLØSNING. Ved nordre dam, som demmet opp Otertjernene. Fr. VESLE-BERNHARD

OTERTJERNA NORDRE DAM er på alle måter et fantastisk sted, mest av alt på grunn av demningens dimensjoner. Det lukter fortsatt svette, tårer og store penger av Otertjernsrenna, et bortgjemt byggverk fra en tid da fløtetømmer var som flytende gull.

VEIVALG fra Skansebakken, stien opp til Otertjerna og tilbake via Gråseterveien.

kke er den synlig fra skogsveien, og ikke fra de to blåstiene som møtes her like under Otertjernsåsen. Og ikke ser vi den gjennom den skyggefulle skog, før vi er tett på. Brått står vi da ved det som nå ligner en horisontal steinrøys, for treverket i Otertjernenes nordre dam er forlengst råtnet bort.

Otertjerna nordre dam er den seneste av en god håndfull kjentmannsposter viet til det industrielle drama som pågikk her for et århundre siden. Kortversjonen: I 1921 gikk ett eller flere steinras fra St. Jørgenskastet på de steile klippebrystene over østbredden av Heggelielva, som til da hadde vært brukt til tømmerfløting fra Heggelivann. Fra før hadde elva vært trang og vanskelig å fløte i; nå var den blokkert og ubrukelig, med store mengder tømmer sperret inne. Forsøk på å sprenge vekk denne uventede hindringen lyktes bare delvis.

Tømmerdrift var i forrige århundre en strategisk næring for det unge Norge og gullkantet forretning for noen av landets mektigste og rikeste menn. Nå var gode råd dyre. Hvor dyre de var illustreres av at store ressurser ble brukt på nødløsningen som ble kalt Otertjernsrenna.

BLÅSTIEN er fin, men den siste biten gjelder bare kjentmenns tråkk.

Denne nesten fem kilometer lange renna av tre skulle gjøre det mulig å fløte tømmerstokkene, en etter en, fra sørenden av Heggelivann via Otertjernene og ned til Slora i Sørkedalens bunn, som også måtte demmes opp. Vi kan forestille oss at en stor innsats måtte til av både rå arbeidskraft, kapital og innleid ingeniørkompetanse. Det var en fattig trøst at byggematerialene var billige. De kom fra av tømmeret som lå innesperret i elven.

Om dette vidløftige prosjektet har kjentmannshåndboka 2022-24 og tidligere bøker fortalt i detalj.

BEKKEN renner igjen i riktig retning: Nordover.

En svært grundig artikkel av Odd Tore Saugerud, som systematisk har gått opp og kartlagt traseen, er et godt hjelpemiddel til å forstå Otertjernsrennas historie. Den inkluderer også et turforslag. Les gjerne Pål Schages oppsummering av disse postene også.

Fra Heggelivannets daværende vannspeil til Otertjernene var høydeforskjellen 25 meter, som var vel og bra, men mer vann måtte til. Otertjern ble derfor demmet opp med omtrent tre meter med demninger av stein og tømmer i begge ender. Med dette ble Otertjernbekken «snudd» fra sitt naturlige løp nordover, til å renne sørover. Steinhaugen vi ser ved post 12 er restene en såkalt atthaldsdam – en «tilbakeholdelsesdemning» – som sørget for at vann og tømmer fortsatte ferden sørover. I sørenden av dette kunstig store vannet kom en «fløtningsdemning» som regulerte flyten av vann og tømmerstokker. Også her er en lang steinrøys det eneste som er igjen i dag, siden løftetømmer, porter og annet utstyr av tre er råtnet bort. Av vannet er bare en pytt igjen, og myra vi med en viss varsomhet våger oss utpå, gir en underlig fornemmelse av elvebunnen. Les videre under bildet.

PÅ BROEN nord for Otertjerna der stier, bekker og skogsvei møtes.

tertjernsrenna ble satt i drift i 1924, men ble kortlivet. Treverket slo sprekker når det ikke gikk vann i renna, vedlikeholdet ble krevende og effektiviteten falt. Omkring 1935 ble Otertjernsrenna forlatt til fordel for en annen kostbar og kreativ løsning: En høy demning i Søndre Heggelivann som snudde vannet fra sitt naturlige løp – først nord til Skamrek og deretter i kanal og renner vestover mot Storflåtan og så sørover til Langlia.

Myra går i dag helt frem til sørsiden av nordre dam. På sørsiden renner en beskjeden, svart bekk nordover og nedover brattlia. Den møter en annen bekk og til slutt Sørkedalselva, som vi heldigvis kan krysse på solid bro som leder de siste metrene til skogsveien.

Posten som kjentmannskomiteen i sin visdom etablerte her, ble plassert  på en bjerk ved bekken, omtrent 20 meter nordvest for demningen. Fra blåstien som følger åsen går det et tydelig kjentmannstråkk mot øst, opp noen bratte og sleipe kneiker.

OTERTJERNA NORDRE DAM. Post 12 i perioden 2022-2024. Kommentarer, tips og debatt i Kjentmenns forum.