Bergtatt ved Huldretjern

HULDRETJERN ligger langt til skogs, i en dyp dal der man slett ikke skal føle seg for trygg.

STYGGVAKKERT ved Huldretjern, og heldigvis ingen underjordiske skjønnheter med kuhale å se. 

ppe i en dyp, trang dal nær Krokskogens mørke hjerte ligger det smale Huldretjern. En riktig langtur kan det bli hit til denne fjerne kjentmannspost, for her er vi langt til skogs. Kjentmenn med litt fartstid har vært i nabolaget mange ganger: Vi er nord for Butleren og sør for Spålen, vest for Bleiksjøflaka og øst for Åbortjernshøgda der vi en gang lette som tussete etter en S i berget.

Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom har etablert her, er knyttet til en dramatisk historie om våpentransport fra disse trakter til et hemmelig lager i byen, kort før Andre verdenskrig tok slutt. Om dette forteller kjentmannsheftet 2024-2026 i detalj, basert på Trygve Christensens standardverk Marka og krigen.

Et huldretjern er et tjern kontrollert av huldrer, de underskjønne, uimotståelige kvinneskikkelser som har forført mang en mann og ledet ham inn i fortapelsen – inn i berg, eller ned under jord og vann. Spesielt utsatt er menn på fisketur, for i slike tjern hører fisken huldrefolket til.

LIKE STYGGVAKKERT om høsten, om mulig enda nifsere.

TRIVELIG skogsvei passerer Huldretjern.

Fangst blir det aldri, unntatt til spesielle tider som ved midnatt eller i tordenvær. Da mister de underjordiske sin makt over fisken. Slike tjern kalles også tussetjern, og disse skumle typene kalles også haugfolk.

DER ER ‘A! Eventyrkongen Peter Christen Asbjørnsen samlet tidlig historier om huldra og andre eventyrlige skapninger. Foto: WIKIPEDIA

Eventyrkongen Asbjørnsen byr på flere historier om den blendende vakre huldra, som likevel kan artsbestemmes ved frekt å kikke henne under stakken. Henger det der en kuhale, er det overhengende fare for å bli bergtatt av huldra, og ført inn i berget. Tror du ikke på dette, er det bare å løfte blikket fra telefonen og kikke østover på Åbortjernshøgda som stuper ned i tjernet. Der står berget klart til å sluke den uforvarende.

Huldretjern som dette er også kjent, eller beryktet, for å ha dobbel bunn, som ytterligere forverrer fiskelykken, men gir ekstra muligheter for de underjordiske. Fra slik tro stammer gamle begreper som Tvibytna og det svenske Tvebottnetjärnen. Asbjørnsens biograf Knut Liestøl nevner at dette ikke er uten sammenheng med realiteter, da det ved torvdannelse i slike tjern kan dannes en øvre og en nedre bunn. Det ser ut til å være plenty med torv i Huldretjern. Her skal vi hverken utpå eller uti.

Kan man sykle, er Huldretjern den reneste roll-in. Den deilige skogsvei fortsetter nordover, og vi kan gjøre en gjenvisitt til Steinvollseter hvis vi tør. Jeg tør ikke. Da fr. Vesle-Bernhard og jeg tok posten på denne døde seter en gang i perioden 2000-2002, hørte jeg ustanselig barnelatter bak meg, men så hverken barn eller voksne når jeg med stigende skrekk så meg over skulderen. Besøk et annet huldrehjem!

Veien ender blindt i lia over Spålens sydspiss. Vi er her under Lortholkollens steile østvegg, beryktet for den lede heks som holder til der og kalles Lorthols-kastora. Blåstien fortsetter til Spålsdammen og Finnerudseter, som den ellers nøkterne professor H. O. Christophersen kalte den skrømtsomske plass i Marka.

SMIL. Viltkameraet satt ut av NINA ser mest etter gaupe, så vi blir nok slettet uansett hvor pent vi smiler.

Vi får tro hva vi vil om disse som kan gende følger oss med blikket når vi er på tur her. Sikkert er det i hvert fall at vi blir foreviget av et viltkamera fra Norsk Institutt for Naturforskning, som forsker på gaupe og annet vilt. Et informasjonsoppslag nær posten lover å slette alle bilder av mennesker. Vi inviteres til å ta en kikk. Bildene viser mye sau, litt storfugl og rev, samt en og annen elg. Men – dessverre ingen bilder av huldra. Ennå.

VÅPENTRANSPORT FRA HULDRETJERN TIL SKØYEN. Post 20 i perioden 2024-2026. Kommentarer og diskusjon i Kjentmenns forum.