NY BRO OVER ROTUA måtte til etter at den gamle ble ødelagt av flom i 2021. Den ble reist året etter på dugnad – og basert på en av universalgeniet Leonardo da Vincis mange ideer.
KRYSSING. Den elegante bro over Rotua nær Bjertnessjøen.
Foto: VESLE-BERNHARD
FYRRIG renner Rotua på denne del av sin bane.
Vi er her nær Sjonken, et mye brukt utgangspunkt for turer i Romeriksåsene. Broen krysser Rotua, elven som springer ut fra Råsjøen og fyller Bjertnessjøen. Vi skal altså krysse samme vannvei som vi gjorde med Råsjøbroen, post 39 i perioden 2022-2024. Senere møter dette vannet Leira nær Åsgreina og renner etter hvert ut i Øyeren ved Lillestrøm.
Vår bro forbinder blåstien øst for Bjertnessjøen med en skogsbilvei ved Gruvelia. Da jeg kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard på tampen av en sommer med store regnmengder, skummet og bruste den smale elv fyrrig på denne del av sin bane. Her kan man ingenlunde vade trygt. Det forbløffende med konstruksjonen er at den består av en enkelt bue som holdes oppe av sin egen vekt. Dette prinsippet skal Leonardo da Vinci ha brukt tidlig på 1500 da han deltok i en arkitekturkonkurranse om en ny bro mellom den sentrale Istanbul og bydelen Galata på nordsiden av en bukt i Bosporus-stredet kjent som Det Gyldne Horn. Da Vincis forslag vant ikke konkurransen, men senere forskning og eksperimenter med hans design tyder på at det kunne ha fungert.
EN ANNEN NYBRU – denne i Lillomarka.
De finere detaljer og balansekunster som er benyttet her i den herlige blandingsskog nær Sjonken skal jeg ikke uttale meg om med påklistret autoritet. Men broen er testet av Kjentmannsmerkets venners emissærer og bar oss uten problemer, også når vi gikk i takt. Broen er bygget på dugnad av DNT Oslo og Omegn, som jo kan dette med å hjelpe turfolk over vann og myr. Nylig kom vi også forbi en slik uvanlig bro i Lillomarka, på vei fra Skytta til Jegersly. Den krysset ingen skummende elv, men lettet vår gange over en svært fuktig sti. Eller sagt annerledes: Beskyttet en svært fuktig sti mot belastningen av stadig flere ivrige turgåeres føtter. Dette blir jo mer og mer aktuelt etter hvert som folk strømmer til instagram-vennlige steder i Oslomarka, og kanskje har med seg sykkelen også.
LEONARDO, trolig fremstilt zv hans elev Francesco Meizi.
Vi skal altså ikke kimse av Leonardo Da Vinci (1452-1519). Han betraktet en kretsende ørn, studerte hvordan vinden skapte krusninger på vannet og fylte skipenes seil. Han dissekerte en flaggermus for å se hvordan vingene var bygget. Han konkluderte at et menneske utstyrt med vinger som er store nok og godt festet, kan klare å fly. LES MER OM LEONARDO.
Så satte Leonardo da Vinci seg ned og tegnet noe som fem århundrer senere skulle bli kalt en hangglider. Den fløy også. Det beviste en britisk våghals i år 2000 med en glider som var bygget etter Leonardo da Vincis tegning. En annen brite et lignende eksperiment. Han hoppet fra 10.000 fot med en pyramideformet fallskjerm, basert på en teg- ning fraden samme Leonardo. Skjermen virket. Riktignok hadde han med en konvensjonell skjerm som han brukte de siste metrene. Han ville helst ikke få Leonardo da Vincis skjerm i hodet, siden den veide nesten 100 kilo.
Slik vandrer Leonardo da Vinci fremdeles iblant oss, fra flyvende engelskmenn til den norske kunstneren Vebjørn Sand. Sands Leonardo-bro over E18 i Ås, er en forminsket versjon av den som Leonardo da Vinci ville bygge over Bosporus-stredet. Og Leonardos ideer lever også videre i mindre format i våre herlige skoger.
NYBYGD BRO OVER ROTUA VED SJONKEN. Post 38 i perioden 2024-2026.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.