Vannverksjefens Waterloo

BJØRNSJØDAMMEN er en essensiell bit av Oslos vannforsyning. Kjentmannsposten her tar oss med til den historiske demning nær Bjørnsjøhelvetets porter. Samtidig fortelles historien om en geskjeftig byråkrats drøm om å drukne denne delen av Nordmarka for å sikre Oslo vann.

Bjørnsjødammen er en av merkelig få kjentmannsposter i Nordmarkas «klassiske» del i perioden 2024-2026. Vi er her like vestenfor og nedenfor Bjørnholt, en gammel og viktig grend der veier, stier og løyper møtes. Skogsbilveien som med fordel kan sykles fra Hammeren går tvers gjennom grenda. En gang var her både mange fastboende og en skole. Dette er Løvenskiold-land, og Bjørnholt var omkring 1980 scene for en temmelig ukledelig utkastelse av en etterkommer av en av godsets ansatte, med full pressedekning. Etter mye frem og tilbake fikk beboeren likevel anledning til å kjøpe eiendommen, etter at den var blitt ekspropriert fra Løvenskiold.

I dag er det kafé på Bjørnholt, og ikke minst høykapasitets kanoutleie som muliggjør en kanotur i Nordmarka uten å innlede den med en lang og tung trilleetappe. For noen år side lyktes det meg og fr. Vesle-Bernhard å padle herfra via den spennende Øen, og kjentmannsposten på Skysskafferodden, og dessuten ta et forfriskende bad før ankom Kikutstua pene og rene til en bedre middag og oppredd seng.

BUILT TO LAST. På den stødige demning, reist i 1886. Fotos. KJENTMANNSMERKETS VENNER

TAMPEN BRENNER. I den steile trapp ned til demningen og kjentmannsposten.

For kjentmenn i sesongen 2024-2026 er det likevel den nærliggende demning som er Bjørnholts pièce de résistance. Demningen som regulerer vannmassenes voldsomme ferd ned mot Bjørnsjøhelvete, Skjærsjøen og Oslofolks vannkraner, ble reist i 1886 og gjør jobben fremdeles. Her kan vi beundre, med kjentmannshåndbokens ord, den skinnegående kranen med galge som brukes til å plassere og justere demningens luker. Mye av utstyret her er synlig hele året, men om vinteren skal man trå varsomt. Kommer vi over isen nordfra, er lendet smalt og isforholdene muligvis påvirket av demningen lumske strømmer. En elegant gammel steintrapp med rekkverk leder ned til demningen, men vi kan forestille oss at den ikke er aldeles farefri i den frosne sesong. Trappen finner vi bak en av bygningene på Bjørnholt, og kan kanskje oppleves en smule vond å finne. Bildet i Kjentmannsmerkets håndbok gir dog en pekepinn.

MYE VANN der Bjørnsjøelva bruser og skummer på sin voldsomme ferd mot «helvetet» lenger nede.

NYHETER. Planen om å heve Bjørnsjødammen med et friskt antall meter vakte oppsikt. Her i Dagbladet 6. oktober 1962. Kopi: NASJONALBIBLIOTEKET Større versjon * Resten av artikkelen

VANNMANNEN. Vannverksjef Sigbjørn Bechholm la drastiske planer på 60-tallet, men fikk ikke druknet Nordmarka slik han ønsket. Foto: Ukjent

Demningen her var sentral i en temmelig drastisk plan som i 1962 ble presentert av Sigbjørn Bechholm, Oslos vannverksjef fra 1954 til 1968. Han hadde fått i oppdrag av teknisk rådmann Paul Grøstad å utrede hvordan Oslos vannbehov skulle dekkes i fremtiden. I etterkrigsårene hadde innbyggertallet vokst raskt. Bad og vannklosett var blitt vanlig. Om Bechholms plan forteller Kjentmannshåndboka i gruoppvekkende detalj, basert på en artikkel skrevet av historikeren Sverre Grimstad for Nordberg, Tåsen Ullevål historielag. Vannverksjefen ville øke Bjørnsjødammens høyde med hele 28 meter, noe som ville endre landskapet totalt. Bjørnsjøen, Fortjern og Fyllingen ville med dette bli til ett stort vann. Plassene og annen bebyggelse, inkludert Kikutstua, ville måtte rives.Da Dagbladet ville vite om dette var alvorlig ment, svarte Bechholm (sitert etter Grimstad): «Jo så menn gjør jeg det. Dette er den rimeligste og beste løsningen for byens vannforsyning. Kikutstua skal jeg lett finne en langt bedre tomt til».

Når vi ser tilbake på disse ideene, er det viktig å ha med seg at Bechholm og hans prosjekt var ektefødte barn av sin tid. Utbyggingsoptimisme og tro på Store Teknologiske Løsninger preget tidsånden. Man skulle jo bygge landet etter Andre verdenskrig, og dermed også dets infrastruktur, med alle midler – inkludert dype inngrep i naturen. Denne ideologien er blitt kalt kalt «kraftsosisialisme». Noen år i forveien var Holsledningen og dens digre kraftmaster blitt bygget tvers gjennom Marka, uten hensyn til brede protester.

Vannverksjefens prosjekt la opp til oppdemming som ville sette all innmark og riktig mye produktiv skog under vann. Skogsbilveinettet ville bli rasert, lange broer måtte bygges der små smal hadde skilt vannene fra hverandre. Smalstrømmen ville med denne oppdemmingen bli 275 meter, kanskje ti ganger bredere enn vi ser den i dag. Videre oppdemming lenger nord ville få drastiske følger også for Hakkloa, Sandungen og bebyggelsen rundt disse vannene.  Godseier Carl Otto Løvenskiold var ikke blid – og la sin tyngde bak motstanden som oppsto på nær sagt alle hold. Også rådmann Grøstad, vannverksjefens oppdragsgiver, hoppet i stolen. Han tvilte blant annet på forutsetningene for prosjektet, blant annet folketallsprognosene Bechholm hadde brukt. Ganske snart visste det seg at disse var overdrevne. Vannbehovet viste seg å vokse mindre enn forutsatt, og etter noen år ble prosjektet skrinlagt. Vannverksjef Bechholm pensjonerte seg i 1970, som en skuffet mann.

Mange kjentmannsposter er viet vannveiene i Oslomarka og de mange store prosjektene tidlig i forrige århundre for å omdirigere vannet til fordel for hovedstaden. Det snakkes gjerne om «det store vanntyveriet». Da disse prosjektene var gjennomført omkring 1915, het det seg at hovedstadens innbyggere og industrien var sikret vann i all fremtid. Men mindre enn 50 år senere var frykten for vannmangel blitt så stor at man tenkte på å utslette Nordmarka slik vi kjenner den. Og for å sette det i et ekstra perspektiv: I vår tid, bare et nytt halvt århundre etter at vannverksjefen møtte sitt Waterloo, er enda et gigantisk prosjekt i gang: Nå graves det vannledning fra Holsfjorden, under Krokskogen, til Oslo for å sikre byen vann i en krisesituasjon.

BJØRNSJØDAMMEN. Post 31 i perioden 2024-26. Diskusjon og kommentarer i Kjentmenns forum