Varmt og godt å gå i skovene nå. Heldigvis må varmen ha tørket opp grundig på den gjørmete traktorveien, for mitt team kom nesten tørrskodd til topps. Vi parkerte på en av p-plassene langs veien, fulgte den gamle traktorveien opp og kunne flere steder beundre utsikten til Øyangen i ettermiddagslys. Vi kom så til den "nye" traktorveien. Det kan virke som den er blitt til etter at kjentmannsheftet kom ut, men "trails"-kartet i Open streetmaps som jeg har på telefonen markerer den som sti helt frem til posten. Vi fulgte den rett sørover (til venstre og oppover). Her gikk det greit å tråkke utenom det lille som var igjen av søle, og vi nådde posten etter en drøy halvtimes lunting. Veldig fint å sitte ved stupet her, med blant annet uvant perspektiv på Ringkollen. Dessverre fikk vi ettermiddagssola rett i trynet, så det hadde nok vært fint å gå noen timer tidligere. Men formiddagen hadde vi tilbrakt på Kistefos-museets sesongåpning, som var vel verd en turforsinkelse. Nylig har det vært hogst sør for posten, så hvis man kan leve med rotet i terrenget er det fin utsikt også mot sørøst. "Hvor jeg vendte meg hen, saae jeg den nordiske vemodige Pragt omkring mig" - Bernhard Herre