Vi forsøkte oss på denne i vinter, men måtte gi opp da skiløypa var dritlite preparert og på ingen måte innbød til å tråkke selv. Dermed ble det sommertur. Masse drittklegg, men heldigvis ikke så dritlangt å gå, siden vi kjørte til siste bom. Derfra litt under to km å vandre i en sky av insekter, vi savnet myggnettingen fra Finnmark. Vi møtte også to andre, hver for seg, som hadde tatt av seg det meste i varmen, og brukte et kroppsspråk som indikerte av kleggen var innpåsliten. Tjernets navn er upåklagelig. Som postbeskrivelsen nevner i sin visdom, er det jo ikke lenge siden vi sist var på en drittpost, nærmere bestemt Dritarholhøgda. Forslag til fremtidig post: En fortelling om to Dritrennberg. Mange ble skuffet over at denne posten var vond å ta på ski sist vinter. På forespørsel fra Jørgen i det gamle forumet kom Skiforeningen med denne forklaringen, som det er vel verd å ha i minnet: Hei, Full forståelse for spørsmålet. Vi har dessverre måttet gi opp denne løypa i år. Først var det ikke nok snø og når snøen kom var det i så store mengder at alle unge løvtrær la seg over løypa og sperret. Hvis vi skal begynne å hugge oss innover vil det være et stort inngrep og bli seende ganske stygt ut når snøen går med stammer og stubber som står igjen i alle mulige og umulige høyder og vinkler. Da er det i grunnen bare én mulighet for dere ivrige Kjentmannspostjegere; vente til våren. Beklager! Vennlig hilsen Hege Blichfeldt Sheriff Løypesjef Da ble dette vår post nr. 50 i den "gamle" boken, som nå er avsluttet. Etter forumvertens utlegning om "dritt" for den ene og andre av flygende vesener ventet vi til ut i November med å ta den. Hadde planer om å ta den på ski i fjor, men denne løypa ble aldri preparert. Jippi! Nå er vi i mål, og kan konsenterer oss om en bok. Drittvær på Drittjern. Vi betalte med SMS og kjørte Melbyseterveien helt opp til bommen ved avkjørsel til Drittjern. Det ble drøyt 4 km trasking t/r langs skogsbilveien. Morsomt var det, for her gikk bekker og elver over alle støvleskaft og vi fikk virkelig sett naturens krefter på nært hold. Ved stempling var vi nødt til å bruke paraplytrikset for ikke å gjøre heftet drittvått. Ble ingen lang pause her, vi holdt oss i bevegelse og nøt heller kaffe og toddy vel tilbake i bilen. Møtte jaggu meg et par mennesker på returen, slo ikke an en prat i rotbløyta, men KM-jegere må det nesten ha vært. Takk for en våt og vakker tur!
1598.10 in reply to 1598.9
Her var det rett og slett drittvått. Siden det lå i kortene at det skulle bli en begredelig søndag rent værmessig, la 7-åringen og jeg opp til en post som krevde mye biling og relativt lite trasking. Biltur i regnvær er hyggelig. Hadde egentlig en drøm om å få til både 16-39 og 16-40, men Junior ble såpass våt og kald at det holdt i massevis med Drittjern.