Med kone og barn trygt plassert på teater, fikk far og hund utfolde seg litt i Østmarka. Definitivt litt KM-mellomsesong nå før vi får et stort nettverk av preppa løyper, men en desto morsommere utfordring. Begynte på Durud og spente på skiene. Det veien fra Durud P og opp til løypekrysset var brøytet, så her måtte det gås på veiskulderen. Så til venstre opp den bratte skiløypa som ikke går på vei. Her må det sies at det var skiføre kun for viderekommende og/eller idioter. Heldigvis hadde jeg grusskiene som det slett ikke er farlig med. Det offensive skispor sees til høyre Et stykke oppe i lia fant jeg et Skiforening-klistremerke og blå hyssing i et tre og tok av skiene for det siste stykke bort til steinen. Virkelig fascinerende objekt midt ute i ingenmannsland. Returen var rask, og litt skummel. I de bratteste bakkene uten ski! Takk for turen!