Jeg valgte å ta denne posten fra syd. Kjørte ned Lierbakkene og tok til venstre ved Lierkroa. Her kommer du etterhvert inn på vei 23, fulgte denne til skiltet "Gullhaugkleivene" kom på venstre side. Kjørte oppover- og oppover, ganske så bratt til jeg kom til p-plass merket Skapertjern På mitt kart Kjekstadmarka 1 : 20 000 heter denne p-plassen Myrvoll. Gikk veien gjennom bommen mot høydebassenget og tok 1. blåmerkede sti til venstre. Her var jeg litt obs, denne går snart til venstre mens jeg fortsatte på en fin, umerket sti til jeg kom til lysløypa. Fortsatte denne nedover og fulgte denne der den svinger mot høyre. ca 100 m inn på venstre side ligger loddene. Disse så jeg ikke fra stien, mulig det endrer seg når løvet faller. Rett forbi loddene går det ett tråkk/sti, fulgte denne 20 m bakover igjen og jeg sto ved loddene. (hvis du kommer til ett løypedele har du gått noen få meter for langt). Disse virker mindre enn de andre jeg har vært på, mulig det har noe med beliggenheten å gjøre. Familieselskap ventet, tok samme vei tilbake, brukte en drøy 1/2 time. Ingunn Jeg fant etter hvert ut at jeg valgte den innfallsvinkelen som er beskrevet i boka, fra Gamle Drammensbanen. Da kjørte jeg samme vei som Ingunn, men svingte til venstre litt før jeg kom til toppen av den bratte bakken. Da kommer man til en fin parkering rett på den gamle banen. Derfra er det kort vei til posten, så det ble en runde rundt Skapertjern i sammme slengen. Morsomt med all historien man får med seg her! Korte dager og øsende regn gir grunnlag for å velge de korte turene. Parkerte på Myrvoll som så mange andre - gikk opp til vanntårnet og en snarvei mellom "sløyfa" på lysløypa. Fin post, med en tilhørende morsom cache. Fortsatt forunderlig å se bildene av taubanen, og se for seg arbeidet det var å sette den opp 1914-1917. På vei til kjente i Røyken var det naturlig å ta denne posten i samme slengen. Enkel og grei post fra parkeringen ved Gullaugkleiva. Ved posten ble det en hyggelig prat med et par ivrige jegere. Det kom forresten en kjentmann til mens vi var ved posten. Fin post om gammel aktivitet i skogen. Minner veldig mye om post 33 om taubanen fra Nysetergruvene i Romeriksåsene. Spennende og informative poster begge to. Kan bare forestille meg hvordan disse kurvene med over 400 kg stein svevde gjennom Marka. Heftig! Jarle Jeg liker å ta Kjentmannsposter under mest optimale forhold. Nå har de endelig kjørt opp lysløypa som går like ved denne posten, så jeg dro dit idag. Startet fra parkeringen på Gjellebekk ved Liertoppen, og fikk en flott tur på de reneste trikkeskinner fram til jeg var 30 meter fra. Da ble det bushing, og med all snøen som har falt og ingen gamle spor, var det skikkelig dyp snø, Men ved posten var det både sol og utsikt. En vei var turen 8-9 kilometer, og før neste store snøfall kan man få en fin tur og gå i mine spor helt fram. Etter nok en dag med koronakontor i heimen, hadde både unger og undertegnede behov for et lite eventyr på ettermiddagen. Her var det mye spennende for de små! Både nedlagte jernbanespor, tunneler, demning, taubanerester og gamle steinbrudd. Mye historie og mye å utforske på et lite område. I kombinasjon med vårsol som varmet og minst 14 grader, ble dette en flott ettermiddag. Vi grillet til og med pølser på primusen. Loddene ble greit funnet og de tøffeste klatret til topps. Takk for turen! Kort og greit fra parkeringen mellom tunnelene. Stien går opp fra 32 V 573255 6624160. Pål Takk et være god beskrivelse i Forumet her og et flott turkart i 1:20 000 over Kjekstadmarka, var denne posten grei å finne. Parkerte ved Gullaugkleiva P-plass og derfra kort vei til posten. Heldigvis hadde ikke nysnøen lagt seg her i dag. Ved lysløypa en del skjemmende hogst, men loddene kunne sees fra stien. Imponerende lodd, må jeg si!! Fin utsikt over Drammensfjorden fra "toglinja". Hilsen Torgeir Lysløypa har fått nye kabler og ny armatur nå og det betyr at løypa var særdeles gjørmete etter kjøring med tungt utstyr men det gjorde jo ingenting med nye Muck Boots! Snakk om ilddåp - helt perfekt, tenker jeg. Parkerte på Myrvoll og tok til venstre oppi veien, fulgte stien et stykke for langt og da traff vi en kar som etter beste evne forsøkte å bøte litt på skadene i løypa. Han fortalte at han stort sett var litt alene med denne jobben nå ettersom de fleste andre ildsjeler hadde forlatt denne jord og det var visst litt vrient med rekrutteringen(synd vi bor litt for langt unna).Vi fant greit loddene etter en liten omvei, brukte fundamentene som lunsjbord og fortsatte videre opp til Skapertjern og ned veien til bilen. Fin post!