Her støtte jeg på et lite mysterium. Jeg satte sykkelen ved Rudsmyrhytta og tok beina fatt i det som er merket som hhv. skiløype og trillesti. På kartet i heftet går de parallelt, men ute i terrenget så jeg bare én trasé, med røde merker her og der. Etter ca en kilometer kom jeg til blåstien. Jeg trodde jeg kom fra trillestien, men fant ingen post. Den skulle jo stå der trillesti møter blåsti. Gikk litt frem og tilbake uten å skjønne noe, og ettersom det blir tidlig mørkt nå, ble jeg litt stressa. Etterhvert vedtok jeg at jeg nok var der den rødmerkede treffer blåstien. Mysteriet er bare at jeg aldri så at den lillastiplede og den røde skilte lag noe sted i terrenget - slik kartet sier de gjør. Til slutt fulgte jeg blåstien et stykker sørover og kom til Buråsbonn og posten. Ifølge kartet skulle trillestien gå herfra og innpå den traseen jeg hadde fulgt inn hit. Det går en sti inn ved posten, men etter ca 150 meter delte den seg i to like ruskete deler. Den jeg tok var minst gjengrodd, men den var i hvert fall ikke trillestien... Hva den andre var gikk jeg ikke tilbake for å se, i stedet bushet jeg bort og ned en bratt skrent og kom ut på den samme brede traseen som jeg hadde gått fra sykkelen og innover, og kunne traske tilbake til tohjulingen. Noen HLF holdt meg med selskap underveis, og noen fartssyklister fór rundt på veiene, forøvrig stille en varm septemberkveld i Vestmarka. Buråsbonn en mild kveld, 18. september: Hilsen Nina God tur! Her tror jeg at kartet ikke stemmer med terrenget. Trillestien følger skiløypa, og går ikke over Buråsbonn, har aldri gjort det. Men blåstien går rett over Godt du fant posten til slutt Nina! For å få en variasjon på turen (har gått her mange ganger) valgte jeg å starte ved å gå om Persbonn og tok hhv vei og skiløype oppover. Ved Rudsmyrhytta ble jeg også overrasket, her er det i allfall en vei som ikke står på mitt Vestmarka 1 : 20 000 kart. Men det går faktisk en løype ganske parallelt på kartet her. Skjønt løype og løype fru Blom, noen hadde kjørt her med store maskiner, men det var ok å komme seg frem. Heldigvis varte det ikke lenge. Jeg valgte å følge løypa helt opp til den møter løype og blåsti som kommer fra Butterrudbonn (og Latinersteinen). Da var det parademasj langs blåstien og rett til posten. Fortsatte til Haveråsen for å nyte dagens lunsj og beundre utsikten. Dessverre vokser til til her også. Turen fortsatte til Sandungen og stien mot Fløyta og p-plassen. Ingunn Nå som dagene blir korte, er det kanskje greit å vite at på EL-sykkel tar hele turen ca. 1 ½ fra Vestmarksetra Parkering. Asfaltert vei mesteparten av veien. Nord for Store Sandungen følger du veien og tar første til høyre langs vestsiden av Havreåsen. Et godt stykke etter myra som du passere på din venstre side, dukker det plutselig opp en umerket gresskledd vei opp til høyre. Den fører frem til posten. Vi ville ha langtur i dag, og begge "bonnene" i Vestmarka ble merket for formålet. Parkerte på Skoglund og gikk alle bakkene opp til Gotland. Da hadde vi alt gjort unna en KM-post. Deretter blåsti via Svarvann med kaffe- og matrast og opp til Mikkelsbonn. Da hadde vi alt passert mange tidligere KM-turmål. Fra Mikkelsbonn strake blåstien til Buråsbonn. Kan ikke bomme på denne, ligger midt i blåstien. Deretter retur samme vei, med en liten variasjon over Burås. Flott vær og 16 kilometer på klokka. Så langtur ble det. Som sagt tidligere så synes vi ikke Vestmarka er den mest spennende marka, dermed ble dette en flott rydde-tur på en deilig dag. En topp tur til Buråsbonn. Ankom denne på sykkel og til fots fra Skoglund. Besøkte først Belsetbonn på toppen av Brekkedalen. Oversvømmelse ved 90gr.-knekken på veien mot denne. Syklet videre forbi Gotland hvor jeg satte fra meg sykkelen der blåstien begynner mot Mikkelsbonn. Fredfullt og rolig i skogen i dag. Kun regnets knitring mot jakka og bekkenes frådende bulder brøt stillheten. Stiene var mange steder forvandlet til bekker. På vei sørover ble det et hyggelig gjensyn med "Latinersteinen". Nå var det ikke langt igjen mot dagens hovedmål. Etter et relativt flatt parti og opp en kneik, så fikk jeg se posten rett foran meg ved blåstien. Kølabonner alltid en kjentmannspost verdig. Retretten samme vei tilbake til Skoglund. Årets våteste kjentmannstur var over. PS: Husk nå er tiden inne for å besøke Hagerupsfossen (post.36) Jarle Lett å finne posten i dag . Christer Grep muligheten til å høste av de stordriftsfordeler vi har nå i den overlappende tobok-periode, og kom hit etter å ha funnet post 16-07 Tanumvollen tidligere på etterdagen. Start og mål var Vestmarksetra. Det ble nokså drygt etter hvert, men det var herlig å være langt fra 17. maifeiringens fyll og fjas. Vestmarka frembyr sannelig mange bonner, takk for posten her! Takk til Vibeke Brems for godt tips. Vi fulgte det tipset og posten ble enkelt funnet. Nydelig skogsvei opp fra Sandungen! Stod opp tidlig og fikk en flott runde i Vestmarka alene. Overskyet og minus 2 grader da jeg parkerte på Vestmarksetra kl.09. Overraskende gode skiforhold bare man velger en nypreppa løype. På løyper som ikke er kjørt opp er det veldig isete etter alt mildværet i det siste. Virker som en del har fått med seg hvor (overraskende?!) fine forhold det er i Vestmarka nå, selv om helt bart nede der folk flest bor, for litt utpå dagen var det riktig mange ute på ski. Jeg valgte løypa Vestmarksetra - Mikkelsbonn - Buråsbånn, for her var det morgenpreppa løyper hele veien. T/r til posten var dette ganske nøyaktig 18 km. Kun noen få hundre meter utenfor løypa, på skareføre på traktorveien som kommer til posten fra sør. På returen hadde gutta fra Lions åpnet Mikkelsbonn, så her ble det toddy og sjokolade i den flotte varmebua. Terningkast 6! Takk for en flott tur! Nydelige spor og tett snevær: Hinderløype mot posten: Burusbonn 5.1.20: Mikkelsbonn med flott servering: En grei post- sykkel fra Vestmarksetra og via Sandungen videre på skogsveien nordover i går. Litt etter Øyevann tar det av en driftsvei på skrå mot høyre og denne veien fører deg rett til posten og blåstien. Videre mot Mikkelsbonn og deler av stien lot seg også sykle. Et gjensyn med Latinersteinen ble det, også. Før returen ble det også besøk på post 6 Belsetbånn og det ble mange bakker ned og opp igjen. Torgeir m/følge