Hei

Jeg har tenkt å forsøke å ta denne fra Lommedalen ved å parkere på Tobonn og gå opp Kampekleivene. Tidligere har jeg vært der halevingen ligger ved å gå denne veien. Fra Kampekleivene fortsetter man inn til Johnsrudkampen og tar skiløype/trillesti over til Oslo siden. Følger veien ett godt stykke ned til en driftsvei tar av mot venstre.  Denne bringer en opp mot halevingen og da tror jeg tipptankene ligger på samme høydedrag.

Ingunn

I dag ble det tur til tipptanken i ett varmt og flott høstvær. Angrepsvinklen ble noe annerledes enn jeg hadde tenkt. Kom på veien nord - og vestfra. Her er du inne på den nye veien over Dammyra. Kan jo lure på hva denne skal brukes til når vi ser bredden på veien, men det må innrømmes at som vei var den fin. Skiløypa er lagt om noen steder og kart og terreng stemmer jo ikke helt etter at veien kom når en kommer fra denne kanten.

Gikk dit hvor den gamle veien sluttet og det nå er anlagt en stor snuplass, den er sirkelrund og går på begge sider av veien. Her gikk det ett fint drag innover og oppover hvor det er greit å gå. Helt i starten ved veien var det litt vått, men ikke verre enn at det gikk greit å komme over med godt fottøy. Det ble tørrere etter hvert. Det fortsatte oppover mot høyden og gikk syd - og vestover. Helt tydelig at noen hadde gått der og kunne etterhvert se ut som en traktorvei. Vi ble nok litt for ivrige slik at vi kom for høyt opp i terrenget. Fant ut av vi var omtrent på linje på utsiktsmerket på kartet og gikk litt mot øst og nedover i terrenget igjen. Da kom vi plutselig inn på ett tråkk/sti med noen ganske korte blå og hvite merkebånd, da var det greit å finne posten ved å gå sydover. Returen gikk mot nord, men vi tok oss ned gjennom terrenget til veien, litt bratt noen steder.  Vel nede møtte vi en kjentmannsjeger. Vi er ganske greie å plukke ut, kom på veien med kart i hånden. Returnerte på veien nordover.

Ingunn

Vi lette opp og ned langs veien flere ganger, men klarte ikke å finne noe blåmerking. Så labbet vi innover på "egen hånd".  Fant også den andre vrakdelen. Der var det et blått og hvitt bånd. Likeledes ved post 10. Flere så vi ikke. Så gikk vi bratt ned til veien.
Takk for posten.

Beate og Anne-Mette

Siste post på dagens tur etter Øvre Lysedam, Utsikten på Stuteskallveien og Gråberget. Jeg klarte ikke å finne noen blå bånd fra veien, jeg heller, så det var bare å hoppe i det, gå i lia og håpe at jeg ville finne posten. Jeg gikk inn rett før veien krysset den lille bekken. Etterhvert kom jeg inn på noe som med litt godvilje kan kalles et tråkk, og følte meg veldig heldig da jeg plutselig så posten foran meg. Jeg fant ingen blå bånd tilbake heller. Man begynner jo å lure litt på om noen har fjernet dem. 

Noen hundre meter før man kommer til slutten av den gamle Dammyrveien går det opp et tråkk til den gamle flyvrakposten. Det er en liten varde oppå fjellskrenten på høyre side av veien, og det er blå og hvite bånd der tråkket begynner. Både varden og båndet er lett å overse, men det står en liten bjerkestamme lent inn til fjellskrenten på høyre side. Finner du først båndene er det bare å følge dem, først til den forrige posten og så til den nye. Men det er ikke lettgått terreng i den tette skogen.

Kom syklende fra Heggelivannene ned de herlige bakkene til Storebekkhytta før nye stigninger startet. Oppover den svingete Dammyrdalen bar det. Men hvor skal man stoppe og begi seg innover i lende mot posten? Da er det bare å følge Henrik sitt tips om å stoppe ved bjerkestammen ved fjellskrenten på høyre side av veien. Her starter som han nevner de blå/hvite båndene innover mot tipptanken. Og disse står så tett at det bør ikke være noen problemer med å finne fram. Akkurat 10 år siden jeg var her sist og stemplet ved turbindelen. En interessant historisk post om en tragedie i Marka. Da jeg var tilbake ved sykkelen fortsatte jeg videre oppover mot Dammyra.

Jarle

Det er åtte år siden sist jeg så en av disse vrakdelene. Da gikk jeg opp ved hytta lenger ned. Hvordan den turen var, har for lengst gått i glemmeboken. Luksus med merker helt fra veien og inn til posten! Imponerende at disse delene er blitt funnet igjen i det terrenget! Flott post!

Synnøve

Denne posten vil jeg tro nesten er umulig å finne uten merkingen fra veien!

Den lille varden var kun 20 cm og den mye omtalte bjerkestammen var borte. Men nå er det et lite synlig tråkk inn fra veien og også merkebånd er synlig, om du ser godt ( vi måtte snu og lete på nytt). Og er du kommet til den nye veien, så gå 2-300m tilbake ( om du kommer fra Sørkedalen).

Det ble et lite gjensyn med den andre fly-delen, som var post noen år tilbake og som nå altså merkingen går forbi.

10 Kjentmenn besøkte posten i går og turen gikk videre til Mørkreiåsen.

Kjølig vår, kun 8-10 grader.

Hilsen Torgeir

Jeg fant aldri stien jeg heller. Jeg gikk dermed opp i lia fra der hvor bekken krysser veien. Til slutt kom jeg til stien som går til vraket. Det ser ut til at den stien går "langt" nordover, så det er ikke mulig å gå feil ved å gå rett opp derfra jeg gikk opp. Jeg sjekket ikke hvor stien startet, da jeg ville ned til sykkelen raskt - hadde så mange poster å ta i dag.

Jeg var der på lørdag.

Jeg gikk først opp til turbinen, der jeg har vært et par ganger før.
Derfra var det umulig å overse den nå tydelige stien som fører frem til dropptanken.

Da jeg kom ned til veien igjen, så jeg at jeg hadde tatt av noen få meter for langt mot nord (jeg kom ovenfra på sykkel fra Lommedalen).

Stien tar av fra veien på 32V 583028 6655914 (N60° 01.922' E010° 29.405').

Pål

Tok posten for andre gang søndag 19. april i nydelig og varmt vær.
Jeg traff en fyr forrige uke ved Skansebakken med sykkel og fjellski på ryggen.
Han kunne fortelle at det var supert føre ved Vidvangen og Dammyra. Jeg dro av sted med mine klisterfjellski i skipose. Det ble mye labbing.
Det siste stykket inn mot Storebekkhytta var det isholke. Imponerende med de syklistene som kom brusende nedover.
Men etter Storebekkhytta ble føret mye bedre, og det var gøy å gå oppover. 
Mistet lysten på å kravle oppover til posten på ski. Men tenkte at jeg måtte ikke gi meg så fort. Hadde lest om noen som hadde vært der for noen dager siden. Fant sporet opp fra veien et par 100-meter NV for tømmerhytta. Da ble det en 209m kravling på beina bratt oppover. Skal ikke klage. Det var mine "forgjengere" som hadde gjort jobben. De har gått til knes mange steder. Nedoverveien var det fint føre, oppbløtt styresnø.
Men skal ikke lokke noen til å tro at det er fine skiforhold. Det blir for mye bæring på barmark.

Tipptanken ble dagens utfordring med 8-åringen. Etter å ha besøkt vraket ved Andtjernsåsen for en måneds tid siden var han lett å overtale i dag. Slike konkrete og dramatiske minner fra gamledager får man fort sansen for, og vi måtte lede historien om den ulykksalige dagen i 1952 både før turen og ved posten. 

Ble sykkeltur t/r Skansebakken, drøyt 15 km i alt. Siste 200 m måtte vi sette fra oss syklene, her var det MYE snø igjen i veien. Iskald vind og 4-5 varmegrader var greit i dag, men vi håper på et par grader mer til morgensdagens 17.mai markering.

Vi fant heller ikke noe merking, men gikk nok opp i lia litt for langt øst (uproblematisk med GPS). 

Takk for en spennende tur!

@jokkolokko super oppdatering på føreforhold for oss som ikke er i de trakter til daglig 🙂

@jokkolokko  Da har jeg også funnet denne posten etter å ha lett flere ganger opp og ned veien etter den berømmelige merkingen og varden: 

ikke lett å finne nei.  Ganske nøyaktig 200 meter før nyveien (bulene på grusveien) på venstre side når du kommer sydfra, der er'n!

Kom hit etter en god sykkeltur til post 11 og 14 - hvor jeg takket gudene for el-sykkel <3  Valgte å ta 13 en annen dag og var glad for det da jeg kom hjem og så de svarte skyene og årtiets tordenvær, godt å være inne da 🙂

Ingen HLF - tror det var for varmt for dem, men jeg slapp ikke unna, på god fart ned mot Skansebakken igjen kjørte jeg rett inn i en sverm med noen flyvende vesner; viste seg å være flyvemaur, og noen av de festet seg på meg (og hunden), krøp under klærne og bet!!!!   Skulle ikke bli kvitt dem heller.  Sånne flygemaur svir skikkelig....

Bilde av starten på stien - ikke akkurat flagrende merking, det er det du ser så vidt på den lille kvisten som stikker opp av bakken høyt oppe på venstre side av bilde, og vet om noen i DNT's dugnadsgjeng som ikke ville kalt det en varde heller - men du ser i alle fall stien 🙂