Postet av: Nina Didriksen

---

Hit syklet jeg opp Kjagdalen og videre til fots med kompassretning mot posten. Litt kronglete etter starten, men så greit å gå i myrkanten. Underveis passerte jeg den gamle dammen, fin å se. 

Etter å ha krysset bekken fulgte jeg dn et stykke mot vestre tjern, men det var for langt, og jeg måtte bushe litt i lia for å finne posten. Hadde jeg gått rett opp etter bekkekryssingen hadde jeg gått rett på. 

Dette er et utrolig fint område. Denne posten er sikkert fin å gå til på ski. 

Dette ble dagens fjerde post, på en våt dag der tåka hang. Status 1 HLF og null andre mennesker. 

Nina

Jeg gjorde som Nina, syklet opp Kjagdalen til den gresskledde veien tar slutt ved en myr.
Her går det en skiløype nord-nord vest over. Følg denne noen meter.
Ved 3. rødmerke, før du kommer opp til myren, fulgte jeg et litt utydelig tråkk (i skrivende stund).
Dette tråkket går vestover syd for myren og fører frem til en liten demning.
Vel over på den andre siden kan du eventuelt ta en ny kurs mot posten.
Etter hvert skysser du plutselig en skiløype og da er det ikke langt til den lille bekken som skal hoppes over. Vel over bekken kan du egentlig bare gå noen meter til høyre og deretter opp til venstre.
Da er du oppe ved ruinene av Langtjernkoia. Ta gjerne en liten runde og se alle restene.

Var her i dag på en fin dag , men nokså mye vann i myrene.
Gikk mot posten, men tok veien rundt Vesle Langtjern nord for vannet. Vil advare. Det var ikke lett. Opp og ned, mye vann langs land og utilgjengelige kratt. Traff et ektepar ved posten. Og sammen gikk vi tilbake den veien, som er beskrevet tidligere.

Beate

Med sykkel opp Tjagdalen fredag 28/9.

Som flere parkerte jeg sykkelen der veien ender, og der det står en informasjonstavle om Oppkuven-Smeddalen naturreservat. På vei mot vest innover mot posten prøvde jeg meg med kompasskurs. Det gikk greit, men ble litt unødig kronglete (fant jeg ut, men først på på tilbaketuren!).

Det enkleste ser ut til å være å følge den umerkede stien fra infotavlen et lite stykke, et par hundre meter opp en liten bakke, for så å dreie av mot venstre (vest) når du ser Vesle Langtjern og myra sør for tjernet. Deretter er det enkelt å følge myrkanten i terrenget langs myra/tjernet. Når man kommer til bekken mellom tjerna hopper man lett over. På den sida der hyttetuftene ligger har det nå dannet seg et lite tråkk som fører fram. Uansett behøver man ikke lete lenge hvis man er på rett (NV) side av bekken.

Fin post i et flott område av Krogskogen!

Bjørn.

Øverst: Høstens første "vann i fast form", hagl, innhentet meg på vei inn mot posten. Her mot Vesle Langtjern.

Nederst: Skjermdump av Skiforeningens turplanleggingskart (forstørret), inntegnet (tilnærmet) den ruta jeg fulgte tilbake langs myrene.

Etter mange fine høstdager opprant dagen i dag ganske skyet, men håpet om at det skulle letne utover dagen var der. Vi dro derfor trøstig i vei fra Skansebakken og opp til Smedmyrkoia.Denne så nymalt ut siden jeg gikk her for ett drøyt år siden.  På stien traff vi to damer som hadde gått fra Grua og overnattet ett par ganger under veis. De hadde også truffet en syklist som var på kjentmannspostjakt,denne så ikke vi noe til.

Gikk veien opp Kjagdalen som flere har beskrevet her. Leste også på infotavlen ved reservatet. Men vi gikk mot vest før myra, kom litt for langt sør, ville unngå myra. Det var ikke lurt, har var det for steilt til å forsere bekken så vi gikk nordvestover igjen til vi kom ned mot myra. Her hadde det blitt ett godt tråkk/sti innover. Passerte rett ved den gamle demingen, fin å se på. Holdt oss nær myr, passerte skiløypa og kom snart til bekken. Her var det veldig greit å gå over i dag. Vet ikke om den store, flate steinen som ligger i bekken - og som er fin å benytte til passering, er rester etter kabelbrua? Herfra gikk vi rett opp, lite tråkk og rett på posten. Håpet om oppklaring hadde forsvunnet, her dryppet det litt fra tåka, men det kom ikke noe regn. På returen gikk det bra til vi hadde passert bekken ved demingsrestene, her gikk vi litt for langt mot nord og havnet på skiløypa. Det gikk bra å følge denne tilbake til veien, samme retur.

Ingunn

Ja, dette er virkelig et nydelig område langt til skogs. Jeg satte også fra meg sykkelen der naturreservatet begynner og trasket nordover noen hundre meter til en stor myr for så å ta av til venstre mot Vesle Langtjern. Stillhet og villmark så det holder her. Og hva passet vel bedre enn at jeg fikk nyte synet av en tiur noen sekunder her ved Langtjerna. Tåka gjorde sitt til at det var litt vanskelig å orientere seg. Men det var trygt å følge myrkanten til jeg krysset bekken mellom vannene. Jeg kom litt for langt ned først og måtte korrigere meg oppover igjen mot nordenden og posten. Etter litt saumfaring i området så jeg rett på posten. Så først fundamentene til hytta. På vei tilbake til sykkelen gikk jeg også bortom den gamle og forseggjorte demningen. En nydelig post!

Jarle

I dag var det vær og føre til en ski-fridag, og jeg tok meg opp fra Skansebakken ad Gopletjernsbakkene. Vel fremme mellom tjerna fant jeg ferske skispor som jeg regnet med ville føre meg til posten. Men dengang ei.

Jeg er ikke sikker på at min forgjenger fant posten, og jeg rotet rundt på rett sted i ca en halvtime før jeg tilfeldigvis kom fra riktig retning og fikk øye på den:

Nokså godt gjemt?

Skisporene både etter forgjengeren og meg gikk rett forbi og rundt på alle kanter ...

Pål

Tøft! Winter is coming!

Vårjevndøgn var tydligvis en populær dag for besøk på denne posten. Jeg var der 40 minutter senere en Pål (basert på tidsangivelsen på bildet), og møtte en kjentmannsjeger til, etter en fin rast i vårsola.

Ja, det var en del spor, men jeg valgte det rette og gikk rett på. Det anbefales at vinterposter plasseres noe høyere i terrenget - et stort snefall til og denne må graves frem.

Jon

Jon, som du nok så: Jeg måtte grave for å klippe ...

Pål

Liker disse avstikkerne langs små blindveier vi aldri har syklet før. Det var smart å følge rødmerkingen et lite stykke. Jeg så ikke stien som tok av til venstre, men det var lett å finne vannet. Det viste seg enklest å gå helt nede ved vannet fra demningen. Hytta ligger like på andre siden av bekken (10 m) bare 10 m fra vannet eller så.

Syklet opp Kjagdalen jeg også. Så antydning til et tråkk til venstre like før kloppen og gikk inn der. Tråkket forsvant og dukket opp igjen flere ganger, men helt greit å gå. Passerte like ved den gamle demningen. Uproblematisk å krysse bekken både der og rett før posten i dag.  Jeg har aldri vært akkurat i dette området uten ski på bena før.  Veldig fint å få sett hvordan det ser ut her på sommerføre.  På vei ned igjen punkterte jeg og måtte trill en halv mil. Heldigvis bare nedoverbakke. Kjørte innom G-sport på Storo og fikk utrolig nok ny slange og nye dekk på sykkelen sent en fredag ettermiddag!

Demningen, den flate stenen i bekken og ved posten:

Synnøve

Aaaaah, Krokskogens indrefilet på en nydelig sommerkveld, hva er vel bedre! 
Sommervarmen har endelig kommet tilbake etter en kald juli, og etter en helg på sjøen var det godt å avslutte med et kjentmannsoppdrag. 

Begynte på Nordre Kuvlia og syklet forbi Skamræk og Heggelia til Vakersetra, som kan nevnes er tilgjengelig for åremålsleie hos Løvenskiold. Derfra bar det til fots rett øst mot Langtjern. Et gjørmete hogstfelt og noen våte myrer måtte forseres, jeg fulgte skiløypa og stien forsvinner etterhvert her. Lett og fint terreng og ferdes i etterhvert. Tok Store Langtjerns nordside siste stykke, der gikk det fint å gå i vannkanten og lett å finne posten til slutt. 

Returen gikk over Småflaka for å få med meg cachen til nordreaker der. Rett etter besøket ved den enorme furua der ble stillheten brutt av kubjeller og jommen meg var det en hel flokk ganske menneskesky kuer som beiter midt oppe i ingenmannsland her. Morsomt!

Takk for en flott tur!

Parti fra Småflaka og Store Langtjern sett fra vest mot øst.