Hei Bjørn

Jeg har ikke GPS og da kan avstand være litt utfordrende når man går etter ett 1 : 50000 kart. På mitt kart ser jeg at naturreservatet krysser blåstien litt syd for posten. Står det noe skilt der du går inn i reservatet?

Ingunn

Hei!

Det er standard naturreservatskilt, godt synlig fra blåstien. Jeg klarte meg godt uten GPS, og 1:50 000-kartet mitt (t.o.m. avbildet over postskiltet!) var bra nok. God tur!

Skulle nok gjerne hatt sykkel i dag og sluppet å tråkke veien fra Jonsetangen tur/retur. Men det ble på 2 ben. Fulgte stien/trillestien over til Spålsveien. Her ble jeg tatt igjen av to på sykkel som var på vei til samme post. Trillestien gikk greit, med unntak av området ved skiltstaken, her var det svært vått. Men kloppene var våte mange steder så ved frost kan det nok fort bli sklie.

Gikk sydover til blåstien krysser veien og fulgte denne inn til posten. Skiltet med "naturreservat" var godt synlig ved stien og da var det ikke langt igjen til posten. Møtte også de som hadde syklet forbi meg her da de var på tur ned igjen. Det er noen nedfalte trær å forsere etter skiltet før man kommer til ett par - tre store steinblokker hvor tråkket/stien på oversiden av disse, fører rett inn til posten. Fant posten greit, men så ingen spade. Godt man slipper å bo slik.

Turen videre gikk til Spålssetra og videre til Jonsetangen. Ved stiskille på Spålssetra gjelder det å passe på litt, det er faktisk flere skiltstaker med noen meters mellomrom. De fra Ringerike turlag er ikke lik de vi er vant med som også fantes her. Kort etter at jeg hadde tatt inn på stien mot Spålsberget krysset jeg en bekk med ett flott fossefall. Stien var tildels våt, men grei å følge. De høydemeterne jeg hadde gått nedover mot setra, måtte jeg opp igjen nå.

På vei tilbake til parkeringen begynte det å regne, selvom solen skinte på Øyangen.

Hilsen Ingunn

Da har det gått akkurat 10 år siden jeg var her og stemplet sist. Og denne posten med sin historie både er blir en favoritt. Et naturlig valg som rep.post. Dessuten er hele dette området villmark av ypperste klasse. Men at en person kan ha levd og livnært seg her i 7 år på tidlig 1800-tallet, virker i dag nesten totalt umulig. Og etter et besøk inne i hula, ble jeg enda mer overbevist. Men en god historie er det dog uansett. En ting savnet jeg siden sist- nemlig spaden. Hvor har det blitt av den, mon tro ? Ankom posten på sykkel og til fots fra Øyangen. Herlig trillesti over myrene. Hele denne turen, posten og historien- terningkast 6 !

Dagens fangst med HLF: 3stk

Jarle

Gjensyn med Janhula i dag- en dag hvor skogen omtrent var folketom. + 2 grader og tett tåke og det var greit å holde seg til stiene.

Syklet fra Jonsetangen til Spålsveien

og videre på blåmerket sti.

Samme vei tilbake og greit å komme til varm hytte 🙂

Torgeir

Med utgangspunkt Haukehytta ble det en flott 2-mils sykkel og gåtur forbi Bleiksjøen og nordover til Spålsetra og Sinnerdammen for post 16-21, og deretter til Janhula på returen.

Denne hadde vi lest om og gledet oss til lenge, 7-åringen og jeg, så spenningen var stor da vi nærmet oss. Vi parkerte syklene og la i vei innover nydelig blåsti. Ganske vått til steder og et par myrområder som skulle krysses, men entusiasmen var stor så vi fant fort frem. 

Vel fremme var det selvsagt stas å krype inn og finne både brisk, kaffekjele og spade, men at noen har klart å overvintre her syv vintre er jo komplett uforståelig. Og så langt fra folk han gjemte seg, den godeste Fleske-Lars. Makaløs historie.

Tusen takk!

Fin post! Tok den med sykkelbuss fra Ringkollen, på en lang postjaktdag i juni.

En av de siste postene i boka. Disse krever jo litt mer planlegging og logistikk. Men etter å ha funnet ut at denne ikke var så langt fra Jonsetangen dro jeg glad avsted. Problemet er at jeg ikke klarer å få noen av mine sykler inn i bilen uten store problemer og hjelp av sterke mannfolk. De siste er ikke alltid lett å få tak i. Turen til Janshula gikk fint. Møtte to barske elgjegere , som lovet ikke å skyte meg  og to hyggelige kjentmannsjegere fra
Norderhov. 
Ang. sykkel. Enten måtte jeg kjøpe ny bil eller en ny sykkel. Resultatet ble en Trinx til kr. 3,100. Sammenleggbar sykkel. Første langtur gikk altså til Janshula. Holdt på kjøre i grøfta flere ganger, men det er begynnerproblemer. Har ikke brukt den nok til at jeg kan anbefale den ennå. Møtte to andre kjentmannsjegere forleden som har kjøpt el-sammenleggbare sykler. Ca. kr. 13.000. De var veldig fornøyd.

Vi besøkte Janshula på ski fra Ringkollen 22/3-20. Flott post og terreng. Kred til SNO som merket naturreservatet. 
Vigdis

Hurra!

Endelig hit igjen, det tredje besøk ved / i hulen. 15 år siden første tur, da det ikke var post her og jeg lette leeeenge under alle flyttblokkene i strøket her.

Så var jeg her på ski da 2008-posten kom, og i går ble det en fin liten sykkeltur over markas fineste trillesti, fra Steinbutjern til Spålsveien. Jeg fikk godt følge av min gode turvenn og svoger, Kjell Eivind.

Stille og vakkert i skogen nå, ikke tørt (enda). Jan/Lars var ikke hjemme, men han bor da nokså møblert:

Etterpå ble det et forfriskende (men ikke kaldt) bad i Øyangen, der skiløypa går ut på vannet fra Jonsetangen. Langgrunt svaberg, lekrere kan det ikke tilrettegges ...

Pål