Dette var post 8 av 11 en vakker oktoberdag. Jeg var svært sliten etter Heikampen-slitet og lange sykkelturer helt oppe fra Grua og via de 7 foregående postene. Jeg var så sliten at jeg ikke forstod at det smarteste var å gå stien som går rett over tunellen. I stedet hoppet jeg over elva og gikk langs stranda bort til posten. Kostet ikke mye tid, men turen tilbake på stien var mye triveligere. Det er bare 200 m fra Sølvvika til posten, men en stund fryktet jeg det var mye lenger. Jeg avsluttet besøket med å drikke en liter vann.

Karl Georg

Flott å sykle i marka nå og i kveld ble det tur fra Hammern via Gørja.

Idyllisk i Sølvvika og det ble en rast før det bar mot Trehjørningen.

Hilsen Torgeir

Selv om det nærmer seg vinter, var det fint å sykle i marka i dag. Med 3-åringen bakpå og litt el-hjelp bar det opp fra Hakadal. Første stopp ble Langvann hvor det var helt blikkstille. Så videre til post 26, før Sølvvika og denne posten stod for tur. Det var enkelt å finne fram fra Sølvvika og bort. Sti over tunnelutløpet og ut til posten. Og helt nydelig ved posten. Det ble et langt stopp med lunsj og "fisking" av blader med en pinne og premiering av bronseposten til minstemann. Men det stedet barnelatter kunne høres i god omkrets,  var da vi stoppet ved en av de små, hvite flekkene vi syklet forbi langs Sølvvikveien. Å kaste snøball på mammaen sin var stas.

Med dagens værmelding var det bare å komme seg til skogs, så jeg tok en velfortjent fridag. Men skiene lot jeg stå ... 

Så da ble det heller sykkel fra Hakadal, med piggdekk. Kun ca 2% av veien var bar, og jeg tipper at ca 80% var blank is, lett spettet med grus.

Første stopp ble post 26 ved Trehørningen, der jeg utrolig nok møtte en annen, og meget hyggelig, postjeger.

Derfra kom den mest utfordrende etappen, først på blank løype (uten grus) sørover til Holmenkollmarsj-traseen, så vestover på dyp snø, som bare delvis bar meg og sykkelen. Så de siste 500 m sviktet jeg hjulene og listet meg videre til fots.

Belønningen var storveis, ikke bare var posten badet i sol:

Det er brukbart med snø i terrenget her oppe, ca 20-30 cm, men den er hard. Så hvis yr nå kunne stille opp med 10 cm nysnø, så har vi full vinter.

Pål

I dag, søndag 3.mai, ble det langtur alene på ettermiddagen. Distanse og mosjon sto på programmet, og jeg bestemte meg ikke for hvilken post jeg skulle ta før jeg var kommet til krysset ved Smalstrømmen ved Fortjern. Da bestemte jeg meg for å vende nesten østover og kom meg til Sølvvika via Gørja. 

Nord for Gørja begynte det å bli mye snø på veiene, mange partier kom man seg over med rennafart, men måtte av setet et par steder. 

Parkerte sykkelen ved den idylliske hytta og fant stien bortover mot odden og posten. Hadde ikke sett ett menneske siden Bjørnholt, men ved posten var det jaggu tre damer som slo opp en tarp og skulle nyte middagen i duskregnet! Hyggelig med folk på posten da. 

Jeg var ikke kledd for en lang pause her, så suste videre og leser nå postens historie i ro og mak med stive ben og et glass vin foran peisen.

Ruten var Voksenlia - Forgnerseteren - Ullevaalseter - Bjørnholt - Gørja - Sølvvika med retur samme vei. Ganske nøyaktig 50 km. 

Takk for turen!

16. mai tok vi trippeltur i surt vårvær: Enketangen - Trehjørningen - Sølvvika med bil/sykkel/støvler. Kjørte til Elnes stasjon i Nittedal (Hakadal), syklet oppover i skogen til Elvannet, og så en gåetappe fra demningen ut på Enketangen.

Syklet videre til Trehjørningen, og da var vi så gjennomfrosne at vi gikk til fots til Sølvvika for å gå opp igjen litt varme i kroppen. Flere strekninger med snø på veien ennå også. Godt med varm kakao ute på tangen ved den gamle hustuften, og nista delte vi med et andepar. 

Hjemover slapp vi oss rett ned fra Trehjørningen til Hakadal stasjon, og tok landeveien fatt til bilparkeringen ved gamle Elnes stasjon. 

Nydelig dag! Vi parkerte bilen ved Hakadal Verk P. Derifra gikk turen til fots langs blåmerka grusvei i retning Elvatnet og Sølvvika. Mye kantarell og bringebær langs veien. Vi traff på fire andre kjentmannsjegere i finværet. Vi spiste niste ved vannkanten i nydelige Sølvvika og fikk tatt oss et lite bad i solskinnet. Posten markerte også vårt 25. merke, og vi fikk sølv i Sølvvika! Posten er lett å både finne og ta seg til. Følg skiltene til Sølvvika. Når du har passert den røde hytta, tar du stien til venstre ved vannkanten. 

På returen tok vi post 26 - Ved Trehørningen. Det er god skilting fra grusveien til Trehørningen. Etter trebroen anbefaler vi å følge en svak sti på venstre side, så fort du ser den store bjørka med to stammer. 

Vi vil tro det passer godt å legge post 25 - Enketangen - til denne turen. Da får man en runde med tre poster - alle med utgangspunkt fra Hakadal P/Nøkleby. Vi tok denne posten som en kortere badetur tidligere i sommer. 

Hele runden vår endte på 18 km. Helt til sist vil vi gjerne takke to kjentmannsjegere som fant mobilen vi mistet langs veien i kantarell-eufori. Hadde det ikke vært for dere, ville den nok blitt liggende i grøfta. Tusen takk! 

Hilsen Ida og Kristine. 

Digger hvordan de stadig kommer opp med nye sider av brukte poster. Har vært i Sølvvika mange ganger, men ikke utpå her. Kjempeinteressant!

Siden forrige besøk er det kommet opp voldsom sikring i form av et gjerde som skal redde oss fra å falle i vannet ved tunnelåpningen.

Litt tallmagi: Fant post tjuesju på tjuende i sjuende tjue tjue. Eventuelt: På tyvende i syvende tyve tyve fant jeg post syv og tyve.

Eller som den oppvoksende slekt vel ville sagt: Post sjuesju på sjuesjuende i sjuende sjuesjue. Høh.

Helt topp å sykle i marka i dag. Syklet helt ned til vannet ved tunnelutløpet i Sølvvika. Spesielt å se Helgeren med så lite vann. Rene månelandskapet, jo. Både jernbolten og posten finner man uten vanskeligheter. Tok en tur bortom Sølvviksdammen også. Fin post! Og her synes jeg det er på sin plass å gi Kjentmannskomiteen med Kåre Haug i spissen, litt honnør for den jobben som gjøres med KB. Utrolig mange detaljerte opplysninger og fakta om de fleste postene. Føler nå at jeg sitter inne med ganske bra med kunnskaper om f.eks. "Det store vanntyveriet" etter å ha tatt kjentmannsmerket i ganske mange år. En lett og fin tur tilbake til Hakadal Verk. Og sannelig var det en HLF i Nordmarka også,gitt.

Jarle

Hei

Jeg møtte nok ikke deg på dagens vandring, men traff imidlertid en voksen dame som også var på postjakt her. Hun hadde først gått ned på den andre siden av vannet (vestsiden), men ble enig med meg om at vi nok skulle på østsiden. Det var for mye vann fra tunnelutløpet i dag til at vi kom over nede ved vannet. Vi gikk derfor litt opp mot veien igjen, krysset over på tunnelen og tok oss greit ned til posten, alt var på plass her. Også ting vi ikke ønsker oss, vi plukket med oss glasskår fra en knust flaske. Mye kommer nok opp nå når det er så lite vann i Helgeren, den grønne sletten på bildet i boken så vi ikke mye til. Det ble dagens 3. post for meg.

Ingunn

I går syklet vi fra Hakadal i solskinn og sterk vind. Nydelig dag i marka. Vi satte fra oss syklene nede ved vannet, og så gikk vi også over tunneltaket. Ved posten satte vi oss og leste teksten og så utover. Jeg har sett Sølviksdammen før, men det var like rart for det. Dette er en flott post og en spesiell opplevelse nå som det er så lavt vann. AB no 10 fant vi med vann i ringen. På vei opp bakken igjen møtte vi et stort herrefølge på sykkel som også var på postjakt. Trehørningen neste.

 Synnøve

Kom fra Trehørningen og stoppet nede ved det grønne området mot vannet. Her var jeg på telttur i ca 1997, og da hang det en kjentmannspost rett over hodene våre. Jeg tror det var den første posten jeg klippet, ever! I dag gikk jeg altfor langt, blingset på oddene og havnet på den lengst ute. Det gjorde ikke noe, for det var veldig fint der!

Sølvvika ble gullvika på en fin dag som denne. 

Edit til forumvertens innlegg under om at original dato for dette innlegget har forsvunnet: Innlegget ble opprinnelig skrevet 28.9.2018.

Under en opprydning har jeg kommet i skade for å slette de originale publiseringsdatoene for noen av innleggene i denne tråden. Beklager! 

Men innleggene er urørt. Se på det som en ønskereprise. Beklager igjen!

Hilsen Dumme-Morten