Nok en krempost langt utenfor allfarvei. Kom syklende innover Bjørnebergveien forbi Øyvannet fra Sakariashytta. Vi satte fra oss syklene nord for et skikryss, ved et bekkefar hvor det også gikk opp en gammel driftsvei. Så begynte spenninga og moroa. For nå ble det bushing for alle penga. Det ble både opp og ned noen skikkelig bratte skrenter før vi endelig var oppe på platået med myrene. Skikkelig villmarkstur dette. Posten var lett å finne helt ute på østflanken i nord. En nydelig post i ødemarka. Og husk å gå ut på den lille "altanen" som er beskrevet i KB. Flott utsikt. Neste mål var Utsikten hvor det var tid for å nyte litt medbrakt. Det er jo direkte uhørt å stemple på posten å ikke avlegge Utsikten et besøk. Den trolske spillfurua på myra rett før Utsikten er det jo også hyggelig å få hilst på igjen. Neste spenningsmoment var nå å se om vi klarte å bushe oss tilbake til syklene ved Bjørnebergveien. Men det gikk egentlig overraskende fint. Kom ned på driftsveien ved et hogstfelt. Så var det bare å kaste seg på tohjulingene og nyte de herlige bakkene ned til Sørkedalen. En post helt i topp-sjiktet. 

En meget vellykket dag i villmarka ble avsluttet med en kaffe ved Sørkedalen landhandleri.

Jarle.

Siden jeg var på storraid og skulle ta 11 poster fra Grua i nord til Ørfiske i sør før det ble mørkt, parkerte jeg sykkelen ved blåstien nord for post 29. Etter å ha tatt nr 29, ble det kompasskurs til posten på Heikampen. Det er ikke akkurat den enkleste turen jeg har hatt, for å si det forsiktig. Det tok sikkert 1 time selv om det var under 2 km i luftlinje. Først måtte jeg forsere noen stygge hogstfelt nedover, og deretter gjaldt det å komme seg opp over 200 m stigning i tidvis svært bratt terreng og med tett i tett av gran de fleste steder opp fra Tjuvdalen. Jeg kom opp på Heikampen litt sør for posten, men det gikk raskt å gå bort til den. Ned igjen gikk jeg mer nordøstover til grusveien og deretter over til grusveien på andre siden av Tjuvdalen og bort til sykkelen. Jeg brukte 2 timer på post 29 og 30 fra sykkelen til jeg var tilbake ved sykkelen. Herlig vill post!

Endelig har jeg vært på Heikampen - et hull er fylt for min del.

Karl Georg

For dere som ikke synes det er så behagelig å traske i våte myrer eller å bushe, så har vi funnet en adkomst som ikke står på noe kart…

Med utgangspunkt på parkeringen nedenfor Sørkedalen skole, syklet vi opp Heikampveien til veien tar slutt inne ved tidligere post ”Klemblokken” ved Taubanehytta. Herfra fortsatte vi til fots. Etter en stund deler denne gamle driftsveien seg i to – en mindre rett frem og en større til høyre. Følg den som går til høyre. Noen har vært så greie å merket denne med blå bånd. Denne stien ender på Heikampplatået ved den store myren. Følg skiløypa nordover og du støter på en mindre myr som er åpen. Nord – øst for denne myren finner du en kolle, men fortsett over denne og over en liten myr og til neste kolle. Gå rundt denne kollen på nordsiden og du kommer til posten.

Hvis du returnerer samme vei du kom, MÅ du huske å stikke innom ”Kikken” markert med 557. Heikampens mest besøkte rasteplass og  KM-post nr. 30 i 2000. Her er det nydelig utsikt!

Da fikk jeg svar på «spørsmålet».
Var på Heikampen og Heinsteinen i begynnelsen av oktober og så merkingen ned lia mot vest og lurte på hvor den førte.
Gikk opp Heikampveien, tok stien forbi Raabes gamme, Gransetervollen og opp til utsikten på Heikampen (høyde 557). Fra der stien krysser skiløypa/veien like nord for Gransetervollen er stien også merket med blå bånd opp til utsikten og videre inn på Heikampplatået og altså videre ned mot vest. Fantastisk flott område når man kommer opp gjennom «granbeltet» og inn blant storvokste og fordreide furuer.

Vibekes vei innover og Vidars vei tilbake. Det ble en veldig fin tur! På vei til posten ble jeg overrasket av snebyger! Før jeg dro hjemmefra sjekket jeg Yr og så bare sol. . . Da jeg kom til utsikten, kunne jeg ihvertfall skimte solen og tok kaffepause. Flott post - topp fem!

Utsikten

Synnøve

Femtende november var det spådd skyet vær, men tåkehavet lå langt ned mot Elveli. Ikke noe problem tenkte jeg, det er jo merket med blå bånd fra enden av Heikampveien. Virkeligheten var imidlertid litt annerledes, jeg fant fem bånd langs driftsveien/stien, men ingen i det kritiske partiet oppe på myrene. (Hengte opp igjen to bånd som var falt eller revet ned) Driftsveien/stien var lett å følge uten bånd, det forundret meg at denne ikke står på kartet. (Det viser deg at Norgeskart.no har stiplet   den første biten). Skiløypa egnet seg best for vannski, og det ble en del krongling før posten ble funnet. Jeg forsøker å finne postene uten GPS, men denne gangen var det et nyttig hjelpemiddel. Selv om sikten var null var jeg innom det anbefalte utsiktspunktet, for endelig å ha vært på Heikampen.

Heikampen er alltid verdt en tur, året rundt.
Men i går var det særlig god grunn, med påskevær og -føre.

Caro og jeg tok banen opp til Frognerseteren, den tok for øvrig også akeren Martin Fourcade med familie. Derfra over Glåmene og rundt Øyvann, og skuterløypa opp fra sørøst.

Til posten gikk det skispor fra nordenden av den nordligste myra, kun ca 200 i terrenget.

Og der var'n:

Så gikk vi bort til Utsikten og hilste på telteren som holdt til der.

Løp og klipp!

Pål & Caro

Jeg må jo også ta med det obligatoriske godværsbildet fra Utsikten:

Pål

Fredag 14. juni -19 gikk turen oppover Heikampveien nordover fra Sørkedalen skole. Vurderte å følge den rødmerkede skiløypa som går i en østligere trase, men valgte ikke å ta av der løypa tok av og fulgte i stedet veien videre til den sluttet (der man tok nedover til venstre mot "Klemblokka" for et par bøker siden). Derfra går det en tydelig umerket, men god sti på en tidl. driftsvei e.l. Der stien begynner å gå litt nedover deler den seg. Tar man til høyre kommer man opp mot Heikampen utsiktspunkt (557 m.o.h.). De blå båndene som omtales av andre her på forumet så jeg ikke noe til.

Oppe på Heikamp-platået, litt nord for utsiktspuntet traff jeg skiløpa som jeg tok til venstre/ nordover. Over et par myrer, men det var likevel forbausende tørt i skiløypa på denne delen. Bak den siste myra (som har et lite tjern/ pytt i midten) ligger steinen (og posten) rett ved den nordligste av de små kollene inne i et skogholt. Der slutter platået, terrenge stuper mot nord og nordøst og det er fin utsikt fra posten mot Fyllingsvannene og Kikut (se bildet).

Nedover igjen valgte jeg å følge skiløypa hele veien. Det viste seg å være et dårlig valg. Løypa er svært våt over lange partier og det er vanskelig å gå tørrskodd på sida av den. Når bakken er myk og myr-humusen suger skoa ned for hvert skritt blir det tunge, lange kilometre til tross for mye utforbakke. Hadde jeg visst det jeg nå vet, hadde jeg gått samme vei tilbake.

Det er mulig posten kan tas om vinteren, da den bare ligger noen få hundre meter fra preppa skiløype mellom Kikut og Sørkedalen. Til gjengjeld er det sikkert krevende å komme fram til posten i snø; den ligger i ulendt terreng. (Den er ikke merket som vinterpost, og det er det nok en grunn til.)

(Utsikt fra Heinsteinen)

Flott tur til Heinstein i dag. Skiføret begynner å bli magert her syd, men på Heikampen var det bra. Flott utsikt fra Utsikten også som vanlig.

Vigdis

PS skal lære meg hvordan jeg får rotert bildene riktig vei etterhvert:-)

Endelig har jeg vært på Heikampen. Kom meg aldri dit da det var post der sist. Med sykkel og til veienden i nærheten av klemsteinen, og deretter på apostlenes hester. Var vått ved Heikampen i dag. Vi prøvde å følge et gammelt tømmerslepe og komme opp til utsikten fra sør. Vi mistet slepet flere ganger oppover lia. Og det var stedvis veldig vått i terrenget.  Men vi kom oss opp og spiste lunsj ved utsikten før regnet kom. Deretter bar det bort til Heinsteinen.  Var flere snøflekker som minstemann benyttet flittig til å lage snøballer som ble kastet på undertegnede. 

Posten ble bokas gullpost for min del. Spennende sted et stykke utafor allfarvei. Og selv om det var glatt, kom hele familien seg opp på steinen. 4-åringen syntes det var stas, og mente at det det måtte være den største steinen i hele Norge.  

Ned igjen fulgte vi stien som går ned lia litt nord for utsikten.  Vått, men lett å følge.  Flott tur og flott post.

Søndag 14. juni ble det tur på Heikampen. Vi dro tidlig for å komme sommervarmen i forkjøpet, og det funket. Kjørte til Sørkedalen skole, fulgte Vibekes rute litt lenger opp her og syklet Heikampveien til den sluttet, gikk deretter arbeidsvei/gammel setervei et stykke, så sti opp lia til platået. Men så leste vi ikke turbeskrivelsen nøye nok, og klarte å rote noe skikkelig rundt på platået. Vi kom jo opp på sørvestre kant av platået, mens posten er på nord-østre. Etterhvert var vi så blaute på beina at det var bare å vasse i vei over alle myrer - og for noen moltemyrer her oppe! (Mye mulig det blir en tur tilbake om noen måneder.)

Også denne dagen var vi heldige og traff to andre følger som lette etter kjentmannsmerket. Dvs. det ene følget var veldig profft, hadde detaljerte o-kart og bidro sterkt til at resten av oss kom i mål. Niste på kanten før nedstigning til syklene - og nede ved Sørkedalselva var det bare å vasse uti med skoa på for skovask og avkjøling. 

@karlgeorg

Hei Karl Georg! Skulle gjerne likt å høre mer om raidet du tok fra Grua til Ørfiske! Vi har fått leid elsykler på lørdag, med utgangspunkt fra Sognsvann og tenkte å bruke hele dagen ute. Ser på muligheten for å ta tog hjem fra Grua/Hakadal.

Hvilke poster tok du? Eller er det mulig å lese mer om turen din under en annen av postene her inne kanskje?

Vi har også skaffet oss den nye boka, og ser også på muligheten for ta noen poster fra den nye boka også!

Hilsen Kristine 

Hei Kristine.

Jeg husker dessverre ikke hvilke poster jeg tok i 2018. Men husker at det var noen poster nær Grua og deretter bar det sydover via Katnosa og poster ned til Ørfiske som den siste. Det var blant annet 3 poster rundt Trehjørningen. Du ser nok hvilke 11 det er ved å bruke oversiktskartet bak i heftet.

Jeg har hatt to nye raid i dette heftet. Det første raidet var med tog til Grua og deretter sykle sydover og tilbake til Korsvoll i Oslo. Det tok 11,5 timer. Jeg tok postene i denne rekkefølgen (og alle er skrevet om på forumet under den enkelte post): 19 - 22 - 24 - 20 - 21 - 23 - 25 - 27 - 26 - 29 - 28 - 31. Det ble trolig 100 km sykling og ca 20 km gåing/jogging. Det tok 11,5 t og var meeeget slitsomt - holdt relativt høyt tempo. Kan være krevende å kopiere så sent på året siden dagene er kortere.

Forrige uke tok jeg et raid til, som også er omtalt under de enkelte postene. Det raidet tok jeg uten tog, men startet og avsluttet på Korsvoll nær Sognsvann. Raidet var slik: Korsvoll - Røa - inn Sørkedalen - 13 - 15 - 18 - 17 - 16 - 14 - 12 - 10 - 8 - Lommedalen - Røa - Korsvoll. Trolig 100 km sykling det også og 20 km gåing/jogging. Kom helt opp til nær Hønefoss i Nordmarka og tilbake igjen. Startet mens det var mørkt og det var mørkt igjen da jeg var hjemme igjen. Turen tok rett i underkant av 12 t med høyt tempo (relativt sett, siden det var så langt) hele veien. Flere tunge partier med trilling av sykkel og overvann på veiene. Hele turen kan, som den over, leses fra a til å ved å lese innleggene mine i samme rekkefølge som jeg tok postene.

Lykke til med raid! Dere kan klare flere poster enn meg på en dag om dere kombinerer to hefter! Gleder meg til å høre fra dere!

Hilsen Karl Georg