Mitt team startet også fra Spenningsby, men valgte en annen tilnærming - som ikke var noen genistrek. Like før blåstien kommer ut i åpent lende går en nokså tilgrodd til venstre (nordover) og vi fulgte denne oppover kollen. På veien kom vi forbi en hyttte med svært fin utsikt, men det går greit å gå langt utenom hytta. Vi kom etter hvert opp på toppen av Ramnkollen, hvor det var lite utsikt, og oppdaget etter hvert at det er temmelig bratt ned mot posten. Det ble derfor en hel del unnvikende manøvre og andre øvelser i bushen, inkludert plukking av egnens takknemlige hjortelusfluer.

En typisk gruvepost i Romeriksåsene, dette, med slagg og metallholdig stein som avtegnet seg rød og gild mot den dunke granskog omkring. Her ble det avlusing og niste før avmarsj ned mot Spenningsbygruven. Vi bommet forresten på de tre vannpyttene som Kjentmannsboka nevner. Ned til Spenningsbygruven var det også bratt, men vi tok en omvei og fant omsider en god sti, som er den Jarle nevner. Dramatisk gruveåpning, dette, men det fristet lite å gå inn. Tilbake fulgte vi Jarles sti, som etter hvert møtte blåstien som vi hadde forlatt for tidlig. På sett og vis gikk vi dermed motsatt vei av Jarle. Hans rute er bedre, men det er styggelig bratt fra gruven og opp til posten, altså.

Samme startsted som d'herrer over her. I starten møtte jeg en skoleklasse stykkevis og delt, hyggelig å se noen ordentlig unge ute i skogen. Men det ga seg ikke med det: Der blåstien tar av fra grusveien møtte jeg et par som kom nedover, med kart i hånden. Skal du til posten, spurte mannen (som jeg for øvrig "tok" på stemmen og gjenkjente som en god, gammel poprocker fra Lørenskog). Dermed kom vi i prat, og han fortalte at de ikke hadde foretatt dagens beste sjakktrekk ved å gå mot posten fra nordøst. På returen hadde de funnet en sti som går nokså sørover, forbi hytta. Interessant for meg, siden jeg hadde tenkt å ta meg opp fra sør. Så da blåstien krysset kraftlinjene, fulgte jeg deres råd og tok den umerkede stien og kom så etter en sving forbi hytta. Derfra fant jeg ikke parets nevnte sti, men det gikk et bredt fár mer eller mindre hele veien til pytter og post. Overhodet ikke bratt eller kronglete.

Her har jeg tegnet inn med grønt omtrent der jeg gikk inn til posten:

Nina

Inn fra Spenningsby for oss også, vi gikk slik:

Vi syntes vi hadde fulgt blåstien litt for langt, så vi gikk litt tilbake, og så skauleis rett mot nord til posten. Delvis nokså bratt, og nokså buskete, men vi kom vel frem ....

Ikke alle på laget likte veivalget like bra, men om det finnes noe bedre er vel usikkert.

Hilde, Pål & Caro

Som flere andre gikk jeg inn fra p-plassen ved Spenningsby. For meg er dette - eller var iallfall inntil i dag - ett ukjent område. Fulgte Ninas beskrivelse, det var enkelt og greit til jeg kom til hytta. Der var det forøvrig full aktivitet med rydding og vedsjau i dag. Familien var på dugnad. Herfra gikk det elendig. Fant ikke verken sti eller tråkk som Nina beskriver og tok kompasskurs. SÅ rotet jeg, på ett eller annet punkt har jeg slurvet noe grusomt. 1: 50 000  kart er ikke akkurat noe orienteringskart heller. Trodde vi skulle høyere opp enn hva som var realiteten. Etter å ha veiet rundt lenge nok - tatt en tur om toppene i området når jeg først var der, -alt for langt nord, vest og øst gikk jeg tilbake til hytta og tok kursen på nytt. Da ble det andre boller, gikk rett på posten. Det skal jo ikke være mer enn 500 m luftlinje fra hytta til posten. En dårlig dag på "jobb".

Ingunn

Vi fulgte den grønne streken på kartet til Nina og kom vel frem til posten uten anstrengelser og var veldig fornøyd med det! Tusen takk! Turfølget mitt hadde 1:20 000 kart som viste deler av stien. Spennende post.

Synnøve

Tok turen inn til gruveområdet og post 38 søndag 26. mai 2019. Gruvehistorien i Romeriksåsene er spennede og interessant (og gir mange gode kjentmannsposter!). Området her med lett, blandet skog og åpne lysninger innimellom er en av Oslomarkas "bortgjemte perler". Lite folk: Én annen bil på Spenningsby parkeringsplass på en flott tursøndag! Møtte ingen, ikke engang noen i samme ærend som oss møtte vi. Takk til Nina Didriksen for en god turbeskrivelse, inkludert kart (se innlegg over), som gjorde det lett å finne posten. Litt orientering mot slutten ble det, men i dette "snille", lettgåtte skogsterrenget var det enkelt likevel.

Bjørn.

@ninad

Hei Nina. Takk for delinga.

Her er min vei opp/ned